Nyhetsstudio

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er i Paris for å undertegne en forsvarsavtale med Frankrike. Samtidig knytter han seg til president Macrons initiativ for å styrke atomvåpenforsvaret av Europa.

– Vi gjør dette på bakgrunn av det sikkerhetspolitiske bildet som er i Europa. Blant annet gjennom Russlands voldsomme opprustning, også på atomområdet. Og at de fører fullskala krig mot et annet europeisk land, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

Han fløy onsdag ettermiddag til Paris for å møte president Emmanuel Macron, og for å undertegne en splitter ny forsvarsavtale med Frankrike.

Avtalen slår også fast at Norge skal gå inn i en prosess om å knytte seg til det franske atomvåpeninitiativet.

– Historisk dag

Støre og forsvarsminister Tore O. Sandvik møtte pressen på den norske ambassaderesidensen i Paris onsdag kveld.

– Dette er en historisk dag, sa Støre.

Sandvik mener dette er et naturlig samarbeid:

– Vi går nå inn i en dialog med Frankrike fordi Frankrike ønsker å utvide atomvåpenparaplyen sin, sier han, og legger til at Norge fortsatt skal jobbe for nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen.

– Det står fast, men vi er nå i en situasjon der det er nødvendig fordi Putin har satt det på dagsordenen med sin rasling, og vi viser at Europa tar ansvar, sa Sandvik.

– Erstatter ikke USA

Macron kunngjorde i mars at Frankrike skal øke sin beholdning av atomstridshoder, og at landet vil bidra ytterligere til avskrekking i Europa gjennom atomvåpen. Han inviterte også inn flere andre europeiske land til samarbeidet.

– I en tid der Europa skal ta mer ansvar, være mer relevant, så gjelder det også på dette området. Men det erstatter ikke USA. Det er vi veldig opptatt av, sa Støre til NTB om bord på flyet til Paris.

Ni andre land har sluttet seg til initiativet, deriblant Sverige og Danmark.

– Det vi åpner for i denne avtalen, er en dialog om hvordan man tolker trusselbildet, deler etterretning, og hvordan det konvensjonelle skal ivaretas for å hindre at vi kommer i en situasjon med atomvåpen, sier Støre.

Skal forsvare hverandre

Den nye forsvarsavtalen med Frankrike har fått navnet Narvikavtalen.

– Narvikavtalen innebærer et taktskifte i samarbeidet. Avtalen inneholder en bestemmelse om gjensidig forsvar: Våre to land forplikter seg til å stille opp for hverandre – også militært – dersom det er behov for det, sier Støre.

Han sier det er del av Norges strategi for å gi norsk sikkerhet flere bein å stå på – i tillegg til Nato. De siste månedene har Norge inngått forsvarsavtaler også med Tyskland og Storbritannia.

Ikke atomvåpen i Norge

Macron har også snakket om å utplassere atomvåpen i andre land. Statsministeren er tydelig på at det ikke er aktuelt for Norge.

– Vi har ikke atomvåpen i Norge i fredstid. Det er grunnleggende.

– Hva vil du si til de som frykter at dette bidrar til å øke faren for atomkrig?

– Hele meningen med dette er jo å ivareta en avskrekking mot krig. Vi har i Nato helt siden 1949 hatt en avskrekkingsstrategi basert på atomvåpen, som noen ser bort fra, fra tid til annen.

– Viktig å ta ansvar for egen sikkerhet

Støre viser til at antall atomvåpen i Europa har kommet kraftig ned fra en topp på 1980-tallet. Og at Frankrike relativt sett har få atomvåpen.

– Frankrike har strategiske atomvåpen, som er den siste formen for avskrekking. De har ikke taktiske atomvåpen. Utfordringen i Europa i dag er jo at Russland får stadig flere og varierte taktiske atomvåpen, sier Støre.

– Tror du fortsatt at USA er villige til å bruke atomvåpen for å beskytte andre Nato-land?

– USA bekrefter at den strategien vi har i Nato bygger på en avskrekkingsstrategi, som også er kjernefysisk. Det står ved lag.

– Hvorfor trenger man da dette samarbeidet med Frankrike?

– Fordi det er riktig at Europa tar et større ansvar for egen sikkerhet. Dette er en kapasitet som lenge var bare for franske interesser. Frankrike er nå åpne for oss å diskutere dette med europeiske partnere, sier Støre.

– Positivt

Han viser til at det franske atomvåpenprogrammet har vært ganske lukket sett utenifra.

– Det at Frankrike nå åpner opp, det er positivt.

– Hvordan tror du Russland vil reagere på denne avtalen?

– Norge har ansvar for å ta vare på sin egen sikkerhet. Frankrike er en av våre nærmeste allierte siden 1949. Vi har en avskrekking basert på kombinasjonen avskrekking og beroligelse. Russland er godt kjent med det.

Støre startet besøket i Paris med å møte Frankrikes statsminister Sébastien Lecornu. Senere i kveld skal han møte president Macron.

Britiske husholdninger må betale dyrt i form av høyere energiregninger som følge av USA og Israels krig mot Iran. Og verre kan det bli.

En gjennomsnittlig britisk husholdning vil ifølge beregninger måtte betale 23.200 kroner for energi det neste året, med start fra 1. juli.

Dette er rundt 2750 kroner mer enn det forrige pristaket som var satt av statlige Ofgem.

Ofgem hevet nylig pristaket for hva leverandører kan kreve av husholdninger, samt hvor mye de til sammen må betale i nettverkskostnader og miljøavgifter.

Analytikere advarer om at britenes energiregninger kan stige ytterligere dersom Hormuzstredet ikke snarest gjenåpnes.

Prisene på olje og gass har skutt i været som følge av stengingen av det strategisk viktige stredet, og engrosprisen på naturgass er nå rundt 45 prosent høyere enn før krigen.

De økte energikostnadene legger ytterligere press på britiske husholdninger og dermed også på statsminister Keir Starmer.

– Økningen av pristaket som følge av en krig vi ikke selv valgte, er dypt uvelkomne nyheter for husholdninger over hele landet. Vi vet at folk var under press før denne krisen, og det er vår fremste prioritet å lette denne byrden, sier energiminister Ed Miliband.

Bank of England forventer at konsumprisveksten vil nå rundt 4 prosent innen årets slutt, det doble av bankens inflasjonsmål på 2 prosent.

Irans lager av høyanriket uran er ikke tema under forhandlingene med USA, sier nestlederen i det iranske sikkerhetsrådet, Ali Bagheri Kani.

– Dette spørsmålet er ikke på agendaen i forhandlingene, sier Bagheri Kani til det halvstatlige iranske nyhetsbyrået Fars, gjengitt av Al Jazeera.

Ifølge president Donald Trump kommer USA ikke til å tillate at Iran beholder sitt lager av 440 kilo uran som er anriket til 60 prosent.

Anrikningsgraden er langt høyere enn det som trengs i et sivilt atomprogram, men lavere enn 90 prosent som vanligvis trengs i atomvåpen.

Iran avviklet sitt atomvåpenprogram i 2003, og landets ledere har siden nektet for at de har planer om å utvikle slike våpen.

Både Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og amerikansk etterretning har konkludert med at det ikke foreligger beviser for at Iran har et aktivt atomvåpenprogram, eller at det er fattet beslutninger i Teheran om å utvikle slike våpen.

Ap, Høyre, MDG og KrF gir tommel opp for EUs forordning for statsstøtte. Det gir overvåkingsorganet Esa mer makt.

Det går fram av en innstilling fra Stortingets næringskomité, som ble lagt fram tirsdag. Saken skal formelt voteres over tirsdag neste uke.

Et ja til den reviderte EU-forordningen innebærer at Eftas overvåkingsorgan Esa får myndighet til å til å innhente opplysninger direkte fra norske bedrifter.

Myndighet til å bøtelegge

Ved brudd på opplysningsplikten kan Esa også ilegge bedriftene bøter og tvangsmulkt direkte, heter det i innstillingen.

Dette innebærer en viss myndighetsavgivelse, ettersom det til nå kun har vært staten som kan ilegge slike bøter.

Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mener likevel at endringen er lite inngripende. Det samme har Justisdepartementets lovavdeling kommet fram til.

– Esa får kun den samme myndigheten som Norge allerede har, og vil dermed kun bli relevant i de tilfeller bedrifter motsetter seg informasjonsplikt. Det har ikke skjedd før, så poenget er at Esa kan fungere som et ris bak speilet, sier hun til Nationen, som omtalte saken først.

Del av etterslepet

Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV og Rødt mener derimot at lovendringen er såpass inngripende at innføringen av forordningen må behandles etter Grunnlovens paragraf 115, som krever tre firedels flertall i Stortinget.

Forordningen fra 2015 er en del av det mye omtalte etterslepet av EU-regler som ikke er tatt inn i EØS-avtalen.

Aldri før har flere reist med tog enn i fjor, viser nye tall fra SSB. Antallet økte med nesten 3 prosent sammenlignet med året før.

I fjor ble det registrert 84,2 millioner togpassasjerer i Norge, en økning på 2 millioner og nesten 3 prosent sammenlignet med året før, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Det har aldri vært flere togpassasjerer i Norge enn i 2025, sier Jardar Andersen, spesialrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Han peker på at antall passasjerer gikk betydelig ned under koronapandemien, og at 2024 var det første året hvor passasjertallet var høyere enn før pandemien.

Tre av fire togpassasjerer reise med lokal- og regiontog rundt Oslo. Det er inkludert flytoget og de gamle intercity-strekningene. Den største veksten i antall reiser var imidlertid på Gjøvikbanen og i togtrafikken i Bergen.

En gjennomsnittlig togreise var på 47 kilometer. Drøyt 3 prosent av passasjerene reiste med nattog og fjerntrafikk, men siden disse reisene er lange, utgjorde fjerntogene 24 prosent av det samlede transportarbeidet.

Svenskene bestemte tirsdag å halvere prisen på kollektivreiser ut året. Både SV og MDG slåss for det samme i budsjettforhandlingene med regjeringen.

– Når Sverige nå halverer prisen på månedskort i kollektivtrafikken, bør Norge følge etter, sier stortingsrepresentant Oda Indgaard i MDG til NTB.

Tirsdag besluttet den svenske regjeringen å bruke 6,5 milliarder kroner på å halvere prisen på månedskort på kollektivreiser ut året. Beslutningen kom bardus selv på kollektivbransjen som ikke kjente til regjeringens planer i forveien.

Spørsmålet om å kutte i kollektivprisene er sentrale også forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett her i Norge. MDG har flagget tydelig at de vil kjempe for sitt nasjonale månedskort til 499 kroner, SV går inn for samme løsning som svenskene, å halvere dagens priser.

Må ikke bli stående på perrongen

– Om den svenske regjeringa klarer å foreslå dette over natta, må da virkelig vi få til dette i de sene nattetimer i forhandlingene om revidert budsjett de neste ukene. Norge kan ikke bli stående igjen på perrongen, sier finanspolitisk talsperson og SVs forhandler inn i budsjettet, Marthe Hammer, til NTB.

– Nå må vi ta plass på kutt i kollektivpristoget som går i Europa, derfor kjemper SV nå for å halvere kollektivprisene her hjemme. Det er et godt tiltak for å møte den tida vi nå lever i, en usikker tid preget av oljepriskrise, tyngende renter og en klimakrise som herjer, sier Hammer.

Men Arbeiderpartiets sjefforhandler, finanspolitisk talsperson og leder i finanskomiteen i Stortinget Tuva Moflag, ville ikke gi noen klare lovnader da de fem budsjettpartnerne hadde sitt første møte før helgen. Heller ikke da MDGs Ingrid Liland overleverte en rulle med 30.000 underskrifter for nasjonalt månedkort gikk Moflag inn på detaljene i kravene.

Framoverlente svensker

– Jeg ser at partiene kommer med saker som er viktige for dem, de kommer med saker som er viktige for folk. Det som er positivt, er at det er fellesnevnere her som vi kan bygge videre på. Så jeg har trua på at vi skal klare det, sa hun.

Full innføring av nasjonalt månedskort, slik MDG foreslår har en prislapp på 6,85 milliarder kroner, men har også en variant der månedskort på tog over hele landet til 3,5 milliarder.

– I årevis har kollektivprisene i Norge økt raskere enn lønningene for mange vanlige folk. Det rammer hardest dem som har minst fra før: studenter, unge, familier med stram økonomi og alle som er avhengige av buss og tog i hverdagen, sier Indgaard i MDG.

– Nå trenger vi billigere og bedre kollektiv også i Norge. At høyresiden i Sverige er mer fremoverlente i kollektivpolitikken enn Ap bør jo være en vekker for Støre, legger hun til.

Senke forbruket av drivstoff

Det var med argument om at USAs og Israels angrepskrig mot Iran har rammet folks lommebøker hardt og drevet prisene på bensin og diesel i været at den svenske regjeringen med støtte fra Sverigedemokraterna tidligere vedtok å senke drivstoffavgiftene. Med halveringen av kollektivpriser går svenskene enda lenger.

– Ved å oppmuntre til kollektivtrafikk minskes også trykket på drivstofforbruket i Sverige, sa den svenske statsministeren Ulf Kristersson tirsdag.

Regjeringen varslet også krisestøtte til flere andre sektorer, blant annet jordbruk og innenriks luftfart. Alle tiltakene er midlertidige, og krisepakken er kostnadsregnet til 17,5 milliarder svenske kroner.

Et flertall i Stortingets miljø- og energikomité vil ikke ha en ny gjennomgang av den vedtatte satsingen på 35 milliarder kroner til havvind.

Høyre har foreslått en kvalitetssikring av satsingen, men Frp, Ap, SV, Senterpartiet, MDG og Venstre står sammen mot partiets forslag, mens bare Rødt støtter det, skriver Dagens Næringsliv.

Men når saken skal voteres i Stortinget 9. juni, er utfallet fortsatt usikkert. Frp kan stemme subsidiært for Høyre-forslaget og danne flertall sammen med Rødt og KrF. Frps Kristoffer Sivertsen vil ikke si hva partiet vil gjøre.

– Utgangspunktet vårt er at vi har vårt eget forslag som Høyre kan bidra til å skape flertall for dersom de mener alvor med å stanse sløsingen av milliarder på havvind, sier Sivertsen.

Høyre foreslo like før påske en ny behandling av havvindsatsingen på Utsira Nord. Kritikerne mener forslaget er en omkamp som kan stoppe hele regjeringens havvindsatsing.

Frp vil gå lenger enn Høyre. De foreslår at regjeringen umiddelbart stopper all subsidiering av havvind.

Høyres Nikolai Astrup mener staten må kvalitetssikre store investeringer.

– Private aktører kvalitetssikrer sine investeringer. Det skulle bare mangle at staten gjør det samme. Kunnskap er det ingen grunn til å frykte, sier han til DN.

Pave Leo har fått prøvesitte i Ferraris nye elbil Luce, dagen etter at sportsbilprodusenten viste fram selskapets første elektriske kjøretøy noensinne.

Ferrari Luce ble første gang vist fram mandag. Tirsdag tok selskapets toppsjef John Elkann med seg bilen til pavens sommerresidens i Castel Gandolfo, like sørøst for Roma.

– Er dette den første firedørs Ferrari?, spurte paven.

– Den første femseteren, svarte Elkann.

Paven fikk sitte i førersetet på Luce, som betyr «lys» på italiensk. Ferraris testsjåfør Raffaele De Simone knelte utenfor førerdøren ved siden av paven og forklarte hvordan kontrollene på rattet fungerer, mens Elkann satt i passasjersetet.

Luce har over 1000 hestekrefter og en toppfart på 310 kilometer i timen. Den kan klare 0-100 på 2,5 sekunder, noe som er dårligere enn Tesla Model S Plaid. Luces rekkevidde er på 530 kilometer. Bilen har fire elmotorer og en vekt på over 2,2 tonn. Målgruppen er familier som ønsker stor bagasjeplass og luksuriøs komfort.

Ferraris lansering skjer idet andre luksuskonkurrenter har trappet ned satsingen på elbiler som følge av svekket etterspørsel i noen verdensmarkeder. Ferraris nye elbil har blitt møtt med skepsis både i markedet og av bilanmeldere. Ferrari-aksjen falt 8,4 prosent på børsen i Milano tirsdag, mens aksjen i USA falt 5,3 prosent.

Det gjenstår å se hvordan publikum mottar bilen når den blir tilgjengelig i fjerde kvartal i år. Prislappen anslås i Italia til å ligge på 500.000 euro. I Norge blir den neppe like rimelig.

Elon Musks SpaceX har blitt tildelt en kontrakt på 2,29 milliarder dollar, tilsvarende rundt 21 milliarder norske kroner, av det amerikanske militæret.

Avtalen er at SpaceX skal bygge et satellittkommunikasjonsnettverk som er utformet for å koble sammen militære sensorer og våpenplattformer over hele verden.

SpaceX-sjef Elon Musk har lenge vært en støttespiller av USAs president Donald Trump og har arbeidet under hans administrasjon gjennom departementet for statlig effektivitet, eller DOGE.

Kontrakten ble utdelt av Space Force, en militær gren av USAs forsvar som ble opprettet under Donald Trumps første presidentperiode i 2019.

Også Jeff Bezos-eide Blue Origin er tildelt en kontrakt av Nasa verdt 188 millioner dollar. Avtalen inkluderer en opsjonsperiode verdt 280 millioner. Kontrakten gjelder to oppdrag for å levere rovere til månens sørpol.

USA ønsker å sende amerikanere til månen igjen innen Trumps presidentperiode er over i 2028. I mars kunngjorde Nasa et program med en prislapp på 20 milliarder dollar for å bygge en permanent base ved månens sørpol innen 2032.

Et flertall på Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å avvikle Prisrådet for havbruk, som fastsetter prisene som er grunnlaget for lakseskatten.

– Dette er svært gledelig. Vi har over lang tid advart mot at normprisrådet har skapt unødvendig byråkrati, økt usikkerhet og svekket tilliten mellom næringen og myndighetene. At et flertall nå vil avvikle ordningen er et viktig og riktig steg, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, i en pressemelding.

Stortingets finanskomité har behandling et representantforslag fra Høyre om å avvikle Prisrådet for havbruk og et flertall med Frp, Høyre, Sp, Venstre og KrF vedtok denne innstillingen:

Fra og med 2027

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å avvikle ordningen med normpris og prisrådet for havbruk (normprisrådet) med virkning fra og med inntektsåret 2027».

Prisrådet har fått sterk kritikk fra næringen for å fastsette teoretiske priser som ikke reflekterer faktiske markedsverdier, samtidig som ordningen har påført selskapene omfattende rapporteringskrav, skriver Ilaks.no.

– Normprisrådet har vært et feilspor fra starten av. Havbruksnæringen skal selvfølgelig betale riktig skatt, men den må baseres på reelle inntekter og kontrolleres gjennom Skatteetatens ordinære mekanismer, sier Ystmark.

Reagerer kraftig

Rødts finanspolitisk talsperson, Mimir Kristjansson, reagerer kraftig på vedtaket.

– Det er trist at lakselobbyen får lov til å diktere norsk skattepolitikk på denne måten. I Norge er det mange mennesker om burde betale mindre skatt, men de store oppdrettsgigantene er ikke blant dem. Med dette vedtaket løper man næringas ærend, og det betyr mindre penger til fellesskapet, og mer penger i lommene på noen av landets rikeste mennesker, sier han i en kommentar sendt til NTB.