STAVANGER: Mandag 24. juni ble det oppdaget trykkfall i en brønn mens Statoil injiserte forurenset boreavfall i en såkalt injeksjonsbrønn Statfjord B-feltet. 17 dager tok det før injeksjonen av kaks ble stanset.
Undersøkelser med en undervannsfarkost viser at det har oppstått en forhøyning som er én meter høy og ni meter diameter på havbunnen. Dette tyder på at det har vært en lekkasje.
– Vi har satt i gang en dybdestudie av denne hendelsen. Den vil ikke være klar før i slutten av oktober, opplyser pressetalsmann Ørjan Heradstveit i Statoil.
En av mange hendelser
Dette er ikke den første avfallsbrønnen Statoil har hatt problemer med. Teknisk Ukeblad skrev tidligere denne uken at Statoil la ikke merke til et syv år langt utslipp på til sammen 3425 tonn kjemikalier fra Njord-feltet.
Og da de merket det, tok det over to år før de meldte fra til myndighetene.
Miljødirektoratet har tidligere anmeldt Statoil for miljøkriminalitet etter lekkasjer fra flere avfallsbrønner på sokkelen, blant annet på Veslefrikk-feltet. Direktoratet liker ikke at det nok en gang har oppstått en lekkasje på en injeksjonsbrønn.
– Vi venter fremdeles på mer informasjon fra Statoil om omfanget av forurensningen. Men det er klart vi blir bekymret når det fortsatt oppstår slike hendelser, sier sjefingeniør Ann Mari Vik Green i seksjon for petroleumsvirksomhet i Miljødirektoratet.
Les også: Nå pepres Barentshavet med brønner
– Ført bak lyset
Miljødirektoratet har tidligere fått forsikringer fra Statoil om at problemene med avfallsbrønner var løst. Men miljøstiftelsen Bellona lurer på om direktoratet er ført bak lyset.
– I etterkant av de enorme lekkasjene som avfallsbrønnene til Statoil forårsaket frem til 2010 har selskapet gjentatte ganger kommet med forsikringer om at bedre kontrollrutiner vil forhindre tilsvarende hendelser i fremtiden. Nå har vi fått en ny lekkasje som gjør det rimelig å stille spørsmålstegn ved troverdigheten til Statoils påstander, sier rådgiver i Bellona, Karl Kristensen.
Han etterlyser bedre kontroll av avfallsbrønnene på sokkelen.
– Ikke bare viser de knappe opplysningene vi har om hendelsen at Statoil fortsatte å injisere miljøskadelig avfall sytten dager etter at de hadde mottatt signaliser om lekkasje. I tillegg ser vi at selskapet fortsetter sin praksis med å holde tilbake viktig informasjon. Det er åpenbart behov for en ytterligere skjerping av myndighetenes kontroll med denne typen brønner på norsk sokkel, sier Kristensen.
Ulike hendelser
Statoil står fast på at selskapet har forbedret sine rutiner.
– Våre rutiner for håndtering av avfallsbrønner før og etter 2010 kan ikke sammenlignes. I lys av den alvorlige brønninjeksjonshendelsen for Njord ble det opprettet en egen gruppe i selskapet som jobber spesifikt med injeksjonsprosjekt, og som sørger for læring på tvers av felt og geografier. Rutinene for myndighetsrapportering er også kraftig skjerpet, sier Heradstveit.
Han sier at lekkasjen i Statfjord B-brønnen i juni ble raskt avdekket.
– Og vi fikk satt inn tiltak hvor vi har gått over til injisering av borekaks i den dypere Brent-formasjonen. Det er først etter vi har sluttført vår egen internstudie i denne saken og rapportert videre til myndighetene at vi kan komme tilbake med læring og ytterligere tiltak i denne saken.
Les også: Navlestrengen til dykkerklokke ble slitt av
Hadde sikrere brønner
Avfallsbrønnen på Statfjord B er nå stengt, og Statoil sender nå borekaks fra Statfjord B sendes til Statfjord A for videre kaksinjeksjon.
På både Statfjord A og Statfjord C injiseres kaks i brønner som går til dypereliggende lag.
– Hvorfor har Statoil brukt avfallsbrønnen på Statfjord B dersom den er grunnere og mer usikker enn andre brønner på Statfjord-feltet?
– Det jeg kan si til det er at injeksjonsbrønnen på Statfjord B går inn i Utsiraformasjonen, mens brønnene på Statfjord A og C går til Brent-formasjonen som ligger dypere, sier Heradstveit i Statoil.
Utenfor direktoratets område
Vik Green sier at Miljødirektoratet ikke kan kvalitetssikre oljeselskapenes vurderinger av hvor sikre injeksjonsbrønner er.
– Det er utenfor vårt kompetanseområdet. Vi stiller mer generelle til krav i henhold til forurensingslovverket om at operatørene skal etablere systemer for planlegging og gjennomføring som sikrer at det ikke oppstår lekkasje ved injeksjon. Vi krever også at de skal ha et overvåkingssystem for å oppdage lekkasjer raskt. Vi følger opp at våre krav blir fulgt, men OD og Ptil har geologisk og teknisk ekspertise til å vurdere hvor og hvordan det injiseres, sier hun.
Krever granskning
Kristensen vil han en granskning av saken.
– Bellona frykter at Statoil har ført både myndigheter og norsk offentlighet bak lyset når de har lovet bot og bedring. En granskning av dagens operasjoner vil gi svar på hvorvidt selskapet har fortsatt sin kriminelle injeksjonspraksis i det skjulte, sier han.
Les også:
Lundin-funnet er like stort som Goliat
Skulle ansette 70 - fikk 7000 søkere
