Visjonen er at britene innen 2014 skal ha forskningsfasiliteter samt en kunnskapsbase som gjør dem best i verden på innovasjon. Dette innebærer bl.a. en økning fra 1,9 til 2,5 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) i de totale investeringene til forskning og utvikling i løpet av denne tiden. Britenes andel av BNP til forskning og utvikling, har lenge ligget etter flere andre ledende nasjoner. Historisk sett ser det imidlertid ut til at de har fått mer avkastning av sin forskning enn sine konkurrenter. Av dagens totale bevilgede forskningsmidler på drøyt 20 milliarder pund, bevilges 1/3 fra det offentlige og 2/3 fra private selskaper. Næringslivet skal bidra med å øke sin del, samtidig med at offentlige bevilgninger de neste tre årene økes med 5,8% årlig. Utdannings- og næringsdepartementets andeler vil være henholdsvis 1,7 og 3,3 milliarder pund i 2007/8.
Lærerutdanningen styrkes
Den reduserte interessen for teknologiutdanning de siste årene skal snus. Det er underskudd på kvalifiserte lærere innen vitenskapsfag, og dette skal rettes opp, bl.a. ved å doble antall plasser innen lærerutdanning de neste årene. Stipend økes fra 7000 til 8000 pund, og det gis et starttilskudd på 5000 pund. På det høyeste nivået sikres minimumslønn på 40.000 i året (45.000 pund i London). Det er også satt opp egne program for økt rekruttering av kvinner til vitenskapelige fag samt program for å utnytte bedre den store ressurs som innvandrere representerer. Innen helse og medisin er støtten som gis fra veldedige stiftelser til universiteter særdeles viktig. Regjeringen ønsker å bidra med økte midler for å imøtekomme slike bidrag. Det har siden 1998 vært investert 600 millioner pund fra Wellcome-fondet til britiske universitet, og en regner med ytterligere 1,5 milliard pund derfra de neste fem år.
Store laboratorier
Over de neste 10 år vil en rekke nye fasiliteter bli tilgjengelige. Dette inkluderer "Diamond Synchrotron" - en tredje generasjons syklisk partikkelakselerator - som skal stå klar i 2006. Lokaliseringen blir ved siden av det anerkjente "ISIS" nøytronlaboratoriet, som nå utvides med en stasjon nummer to for ferdigstillelse i 2007. Disse laboratoriene anses sentrale for at britene skal holde en ledende posisjon innen bl.a. medisin og bioteknologi. Britene anser seg for verdensledende innen en rekke områder, som f.eks. forståelse av klimaendringer, forståelsen om hvordan hjernen fungerer, utfordringer for menneske og samfunn relatert til moderne kommunikasjonsteknolog,i og forståelse omkring menneskelige identiteter og kulturer.
Institusjonene positive
De syv forskningsrådene har uttrykt seg positive, og da spesielt " the Arts and Humanities Research Board", som blir innlemmet som det åttende forskningsråd fra april neste år. Foreningen " Save British Science" gir dog en advarsel om at det er en fare for at en sitter med hypermoderne forskningsfasiliteter uten tilstrekkelig toppkvalifiserte mennesker som jobber der. 10-årsplanen blir diskutert videre på en konferanse 22 September: http://govnet.co.uk/science/pdf/sciencebrochure.pdf.
