I østlandsområdet kan man dermed spare 10 TWh elektrisk kraft ved å gå over til bioenergi og fjernvarme.
Dette kommer klart frem i en rapport som Norsk Energi har utført for Nobio, Norsk Bioenergiforening.
– Vi mener at det er realistisk å introdusere bioenergi og fjernvarme som alternativer for østlandsregionen. Rapporten vår viser at dette kan realiseres innenfor en ekstrakostnad på 12 øre/kWh, sier styreformann i Nobio, Torbjørn Mehli til TU.
7 fylker
Da Nobio satte i gang arbeidet for å finne ut hva det ville koste å innføre alternative energikilder, valgte de å se på Østlandsområdet, dvs. Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo, deler av Hedemark og Oppland samt Østfold.
Telemark ble holdt utenfor fordi dette fylket har et kraftoverskudd.
Østlandsregionen forbruker årlig 39 TWh med elektrisk energi, hvorav en stor del går til oppvarming.
Gap på 18 TWh
Produksjonen av elektrisk energi ligger på 21 TWh. Det er et gap på 18 TWh årlig i energiforsyningen. Gapet vil for en stor del kunne dekkes inn med biobrensel og fjernvarme.
- Det er et stort potensial i dette området for å utnytte de store bioenergiressursene, samtidig som befolkningstettheten mange steder er så stor at det kan være lønnsomt å investere i fjernvarme, fortsetter Mehli.
60 TWh tilgjengelig
Det er først og fremst industrien og næringslivet som kan konvertere fra elektrisk kraft til bioenergi og fjernvarme.
Jon Tveiten som gjennomførte rapporten anser at det er for dyrt og komplisert for de fleste private husholdningene å konvertere til vannbåren varme.
– Unntaket er eldre borettslag hvor gamle anlegg fyrt med elektrokjeler eller olje kan erstattes med bioenergi eller fjernvarme, sier han.
Primært har Tveiten sett på mulighetene ved å bruke avfallsforbrenning som energikilde for fjernvarme. Undersøkelsen han gjennomførte viste at potensialet for grønn energi fra biobrensel og avfall i østlandsregionen årlig ligger på 60 TWh, betydelig over forbruket på 39 TWh.
Nei til gass - ja til bio
– Jeg mener at bruk av bioenergi og fjernvarme er et langt mer fremtidsrettet tiltak enn å innføre gass på Østlandet. Et tiltak i denne sammenheng er å innføre CO 2 avgifter på bruk av naturgass, sier Mehli.
Han presiserer også et de kommunale byggeforskriftene i mange tilfeller bør endres, slik at utbyggerne må legge inn vannbåren varme i nye boligfelt. Det gir mer fleksibel energibruk og redusert avhengighet av strømprisene.
I dag er offentlige bygg over en viss størrelse, pålagt å ha vannbåren varme.
Ikke på greip
– Det er for ille å være vitne til at nye boligblokker som bygges ved siden av en av våre største varmesentraler i Oslo, bygges med oppvarming basert på panelovner og gasspeiser. Dette henger ikke på greip, understreker Mehli.
Mehli er dessuten oppgitt over at større kunder på tilfeldig kraft med oljefyrt reserve slipper el-avgift på dette energiforbruket.
– Ved å fjerne denne fordelen vil det bli mer fordelaktig å bruke fornybare energikilder. Gjennom blant annet slike tiltak bør det være mulig å tilføre Østlandet 10 TWh fornybar energi innen 2016 til en ekstrakostnad på 12 øre per kWh. Statlige støtteordninger kan bidra til å redusere denne merkostnaden, presiserer Mehli.
