Forrige uke la NVE fram Nasjonal ramme for vindkraft, som peker ut 13 områder som egnet for vindkraftutbygging. Dette har skapt mye debatt, både hos dem som ønsket seg flere områder, og for dem som ønsket færre/andre områder. En del spørsmål og påstander går igjen, både i den politiske debatten og i TUs kommentarfelt. Her forsøker vi å besvare ti av dem:
1. Norge har allerede kraftoverskudd; hvorfor vil regjeringen ha mer energi?
Norge skal erstatte mye fossil energi med ren energi. Ifølge Statnett trenger vi 30 TWh strøm for å erstatte all fossil energi som kan byttes ut med strøm. I tillegg kan vi trenge 40 TWh for å lage hydrogen til de sektorene som ikke kan bruke strøm, for eksempel shipping og noen typer industri. 96 prosent av strømmen i Norge kommer i dag fra vannkraft. Vann- og vindkraft utfyller hverandre godt, og gjør at man kan spare vann i magasinene når det er gode vindforhold, og utnytte vannkraften vår når det ikke blåser. Strøm er dessuten en lønnsom handelsvare for norske kraftselskaper, og de er gjerne eid av staten, fylkene og kommunene.
- Jon Fredrik Baksaas: – Vindkraft kan bli vår neste Alta-debatt
2. Hva er de viktigste motargumentene mot vindkraft?
At det krever inngrep i naturen. Vindturbiner blir stadig høyere og er nå gjerne 200 meter høye. I tillegg må det bygges veier og oppstillingsplasser i vindparkene. Vindturbiner lager også lyd. Miljødirektoratet har anbefalt en støygrense fra vindkraftverk på 40 desibel i boligområder. Det tilsvarer lyden fra et vanlig kjøleskap. Vindturbinene kan også forstyrre og skade fugle- og dyreliv, og NVE har lagt særlig vekt på at vindkraft kan være i konflikt med både villrein og reindrift.
- Peker ut 13 vindkraftområder: Her er kriteriene som skilte dem fra resten
3. Hvorfor bygger vi ikke havvind i stedet?
Vindkraft på land er veldig aktuelt nå fordi det har blitt lønnsomt uten subsidier. Det har gjort at utbyggere og investorer fatter interesse både for nye prosjekter og for prosjekter som har ligget på is i noen år. Havvind er foreløpig en såpass umoden teknologi at den trenger store subsidier. Equinor har for eksempel søkt om 2,5 milliarder kroner fra Enova for å bygge ut Hywind Tampen. Likevel jobber både Equinor og andre selskaper med havvind, fordi de tror det kan bli lønnsomt i fremtiden.
- Statkraft: – Ikke gi subsidier til havvind
4. Hvorfor ruster vi ikke opp vannkraftverkene i stedet?
Det handler om mengde. Mens NVE antar at Norge har 25 TWh vindkraft i 2030 (mot 5,5 TWh i dag), anslår regjeringen at potensialet i å ruste opp norske vannkraftverk er 3,7 terrawattimer (TWh) ekstra (Energimeldingen).
Bransjeorganisasjonen Energi Norge mener at endringer i skattesystemet kan gi 5 TWh ekstra gjennom oppgradering, og 15 TWh ekstra gjennom utvidelser av vannkraftverkene. Norges totale kraftproduksjon er cirka 140 TWh per år.
- Kunne fått mer ut av vannkraftverkene: Skattereglene favoriserer vind
5. Hvorfor anbefaler ikke NVE mer vindkraft i Troms, som har så gode vindressurser?
Selv om produksjonsforholdene er veldig gode, er kapasiteten i kraftnettet for dårlig. Dessuten er det mye reindrift i området, og NVE har vært restriktive i samiske områder. NVE peker også på at vindkraftverk kan påvirke viktige fugleområder og sammenhengende naturområder i Troms. Her kan du se alle hensynene NVE må ta i behandlingen av vindkraft-søknader, og hvilke områder som bare nesten ble pekt ut.
- Statnett: Vindkraft egner seg best i Sør-Norge
6. Kunne vi i stedet for å bygge vindkraft, importere mer overskuddsstrøm fra EU om natta og lagre denne i vannmagasinene våre?
Norge importerer allerede mye strøm når prisene i våre naboland er lavere. Det gjør at vi kan spare vann i magasinene. Det bidro også til å sikre strømforsyningen i Norge etter den rekordtørre sommeren i fjor. Ettersom Danmark og Tyskland har fått stadig mer vind- og solkraft, blir det stadig flere dager med svært lave, og noen ganger negative, priser i disse markedene. Men dersom etterspørselen øker og tilgangen på strøm i Norge blir for liten, vil prisene gå opp. «Det er ventet betydelig forbruksvekst i Norge frem mot 2030, blant annet fordi vi vil bruke mer strøm for å kutte klimagassutslipp. Dersom vi skal basere denne veksten på import, vil strømprisene hoppe i taket», skriver Energi Norge til TU.no. «Å basere varig økende strømforbruk på import, er nok både risikabelt, kostbart og bidrar til høyere utslipp fordi energimiksen i Europa fortsatt inneholder en del fossil kraftproduksjon.»
Norge er koblet til utlandet med kraftlinjer til Sverige, Finland og Russland. Norge har også fire sjøkabler til Danmark og én til Nederland. I tillegg er to sjøkabler under bygging: én til Tyskland og én til England. Til sammen får disse sju kablene en kapasitet på 5200 MW, noe som tilsvarer 45,3 TWh per år. Men: Disse kablene er bygget for både import og eksport, og strømmen flyter dit prisene er høyest. Det er også dét som gjør dem lønnsomme å bygge.
Teoretisk kunne man ha koblet produksjonsanlegg i utlandet på en kabel forbeholdt Norge, og solgt produksjonen direkte inn i det norske markedet. Men det ville ikke ha vært kostnadseffektivt, ifølge Statkraft. En ren importkabel ville forstyrre prismekanismen i markedet og drevet strømprisen oppover.
PS: Fire kraftselskaper har sammen søkt om å bygge en ny kabel mellom Norge og Skottland med en kapasitet på opptil 12,2 TWh i året. NVEs anbefaling i saken er ventet om kort tid.
- Se oversikt: Her er Norges strømkabler til utlandet
7. Kan vi satse på strømsparing i stedet?
EU har et mål om å effektivisere energiforbruket med 32,5 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005. Norge omfattes av dette, og har i tillegg et eget mål om 10 TWh energisparing i eksisterende bygg innen 2030. NVE har beregnet at man innen 2030 vil spare 4 TWh gjennom utskifting av tekniske installasjoner, tetting av bygg og rivning av gamle bygg (15 TWh spart, men 11 TWH forbruk i nye bygg).
Norsk Varmepumpeforening mener at Norge kan redusere energibruken i bygg med 10 TWh gjennom energieffektivisering, varmepumper og egenproduksjon fra solceller.
EU har pålagt medlemslandene (inkludert Norge) å lage en plan for at alle bygg skal bli lavenergibygg innen 2050. I løpet av disse 30 årene skal de fleste bygninger uansett rehabiliteres, og det er kostnadseffektivt å gjennomføre enøk-tiltak samtidig.
- AMS-gründer vil lage strømspare-utstyr: Dumme smartmålere gjør det vanskeligere
8. Blir vindkraften subsidiert?
Ja, vindkraftverk kan få grønne sertifikater. Produsenten får ett elsertifikat fra staten for hver MWh produsert, i 15 år. Det er forbrukerne som betaler for dette over strømregningen. For 2017 var den gjennomsnittlige kostnaden for elsertifikater 3,2 ø/kWh. En norsk husholdning bruker i snitt 16.000 kWh, og betaler da 512 kroner i året for elsertifikatene. Denne ordningen avsluttes 31.12.2021. Tidligere ga Enova investeringsstøtte til vindkraft. Fra 2001 til 2013 ga Enova 2,6 milliarder kroner til vindkraftinvesteringer i Norge.
- Svenskene betaler mest: – Elsertifikater er en gullkantet ordning for Norge
9. Hvor stort areal ville det kreve å produsere samme energimengde med solceller?
Ifølge miljøstiftelsen Zero er det rimelig å regne om lag 185 watt/m2. I en solenergi-park må man ha en viss avstand mellom panelene og trenger omtrent dobbelt så stort areal. Med 90 watt/m2 og norske solforhold, kan det gi cirka 77 kWh/m2. Da vil det kreve 389 km2 å bygge ut 30 TWh solenergi. Det er én promille av Norges areal.Men: Solceller kan også integreres i hustak og fasader. Multiconsult og Asplan Viak har gjort beregninger for Solenergiklyngen som viser et teoretisk potensial i bolig- og næringsbygg på cirka 26 TWh. På grunn av nybygging øker dette potensialet til 32 TWh i 2030. I disse tallene er det antatt at 50 prosent av takarealet og 75 prosent av fasadearealet er egnet for solceller.
- Ny rekord: Produserer solstrøm til 19 øre kWh
10. Hvorfor lager ikke NVE en lignende utredning for vind til havs?
Det har NVE gjort. Både i 2010, 2013 og 2017 leverte NVE rapporter til regjeringen som pekte ut mulige områder for havvind i Norge. Dersom det skal åpnes to områder for fornybar energiproduksjon til havs, slik regjeringen sier, anbefaler NVE områdene Utsira nord og enten Sørlige Nordsjø I eller II for åpning.
