«Sesongen med branner vil begynne tidligere, slutte senere, og brannene vil være mer intense. Disse effektene vil øke over tid, men være tydelige i 2020».
Dette er en av hovedkonklusjonene i en rapport fra 2008, som ble bestilt av den australske regjeringen da de ønsket en vurdering av effektene av den globale oppvarmingen i landet.
I dag er situasjonen at Australia står i flammer, nøyaktig som forutsagt. Noen innbyggere i Sydney går rundt med masker, og i byen Canberra er luftkvaliteten for øyeblikket den verste noe sted på kloden – verre enn den notorisk forurensede byen Delhi.
Et område på over 100.000 kvadratkilometer har brent. Til sammenligning er hele det norske landarealet på 385 000 km², og det norske skogarealet er på 121 000 km².
Australia har også sett 1700 hus gå opp i røyk, mens 26 mennesker har mistet livet, samt omkring en milliard dyr.
Verdens meteorologiske organisasjon advarer: Verden er på vei mot 3 til 5 graders oppvarming
Ble advart i 2008, 2009, 2017, 2018 og 2019
Den australske regjeringen var fullt ut advart om dagens situasjonen på forhånd. Både i rapporten fra 2008 og i påfølgende rapporter, blant annet en såkalt CSIRO-rapport fra 2009 fra landets nasjonale forskningssenter.
Her advarte forskerne om at et spesielt brannfarlig meteorologisk fenomen ville være opptil fire ganger mer sannsynlig i en fremtid med global oppvarming – og lignende advarsler ble gjentatt i rapporter i 2017, 2018 og 2019, skriver Slate.com.
I dag er økonomen Ross Garnaut, som sto i spissen for rapporten i 2008, ikke glad for at han hadde rett i sine forutsigelser. I en kommentar til dagens situasjon sier han følgende til SBS News:
– Jeg er mest lei for dette fordi jeg ikke fikk gjennomslag. Jeg hadde fått muligheten til å fortelle australierne om emnet, men jeg var ikke flink nok til å overbevise dem om at det var i vår nasjonale interesse å være medspillere i den globale kampen for å stoppe effektene av klimaendringer.
CO₂-kvoter og CO₂-skatt ble aldri innført
Garnaut-rapporten anbefalte direkte innføring av CO₂-kvoter, men det ble aldri gjennomført. Også en CO₂-skatt var et forslag som aldri ble vedtatt av politikerne.
Den nåværende regjeringen, og spesielt statsminister Scott Morrison, har fått kritikk for å avvise en kobling mellom global oppvarming og skogbranner, men har de siste ukene gjentatt det samme budskapet i flere australske og internasjonale medier, nemlig at klimaendringer er «en av mange faktorer».
Ifølge statsministeren selv har han «alltid innrømmet at det er en forbindelse mellom disse værfenomenene og de mer omfattende skogbrannene og effektene av globale klimaendringer», heter det blant annet i uttalelser til Bloomberg.
Varmeste og tørreste år noensinne målt
I Australia begynte brannene i september; en måned tidligere enn normalt.
Nå har de ødelagt et større område enn brannene i Amazonas i fjor og brannene i California året før til sammen, blant annet regnskoger i New South Wales og det sørlige Queensland, som historisk sett aldri brenner, fordi det er for vått.
.png){kind=logo}
18. desember ble målt til den varmeste dagen noensinne i Australia, med en maksimum-temperatur på 41,9 grader celsius. Og 8. januar kunne landets meteorologiske institutt fortelle at 2019 både var det varmeste og tørreste året som noensinne hadde blitt målt.
To større værfenomener er blant forklaringene på brannene.
En sterk indisk Niño, også kalt Indiahavets dipol, skyver varmt vann bort fra Australia og mot Afrika, mens den antarktiske oscillasjonen (SAM) har drevet varme tørre vinder fra Australias ørkener midt inne i landet mot østkysten.
De to fenomenene skaper til sammen en giftig værmiks som har blitt sett tidligere, men aldri over så lang tid.
I dag er dette kombinert med en global temperaturøkning på 1 grad celsius sammenlignet med 1910.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.
