Elever på Romerike vil bli transportert til skolen i nye elektriske minibusser neste år. Det ble klart tirsdag når Ruter undertegnet nye kontrakter med operatører som skal kjøpe inn og drive til sammen 120 minibusser i spesialtransport på Romerike.
Av de 120 bussene vil 10 være helelektriske. Åtte av de resterende 110 bussene skal gå på biogass.
Resten skal bruke HVO, såkalt fornybar dieselolje, som skal være fremstilt uten bruk av palmeolje som råstoff.
Ikke bare enkelt
I følge Rutersjef Bernt Reitan Jensen har det ikke vært bare enkelt å få til et så miljøvennlig innkjøp.
– Det er først i det aller siste at et par produsenter har gjort det mulig å bestille helelektriske minibusser. Bussene som skal gå på HVO er i praksis utstyrt med vanlige dieselmotorer, men til nå har ingen av produsentene utvidet motorgarantiene til å gjelde HVO som drivstoff. Det har vi nå fått til.
– Vi kan konstatere at elektrifiseringen er i gang i dette segmentet, og vi er veldig glad for at operatørene har vært med å ta risiko. Vi som innkjøper av transporttjenester kan stille krav, men vi er avhengige av at bransjen kan levere, sier han.
Reitan Jensen tror mindre busser kommer til å få en viktigere rolle i fremtiden. De kan tilby mer fleksibel transport og han tror fremtidens småbusser vil bli både elektriske og autonome.
– Noen er veldig optimistiske rundt denne utviklingen, men for å få noen rammer har vi spurt de mest konservative tenkerne innen transportbransjen om hvor lang tid denne utviklingen vil ta. De svarer at det nok vil ta 10 til 12 år for vi er der og det svaret overrasker oss. Vi trodde de ville svare mye lenger, men dette gir grunn til optimisme rundt effektiv og helt utslippsfri kollektivtransport, sier han.
I Ruters kriterier for innkjøpet har pris blitt vektet til 40 prosent, mens miljø har blitt jekket opp til 30 prosent, og det er viktigste er klimagassutslipp. Det er et nivå man tror kollektivtransportselskaper vil komme til å legge seg på.
Tross krevende kriterier havnet totalsummen 19,2 millioner kroner under budsjett.
Skal lade solstrøm
Selv om det er bare 10 elbusser i denne runden er det naturlig nok knyttet mest interesse til disse. Det er Taxus Akershus AS som skal drifte dem når elbussene dukker opp rundt april neste år.
Elbussene vil bli brukt til skolekjøring. Det betyr at de vil gå fra fem til syv mil om morgenene og like langt om ettermiddagen. I mellomtiden vil de hurtiglades, mens de vil langtidslades om natten.
I garasjeanlegget, hvor de skal ha base, vil det monteres rundt 300 m2 med solceller taket, som de regner med vil kunne produsere cirka 35.000 kilowattimer årlig. Det vil dekke det meste av kjøringen.
Bussene som benytter HVO vil få cirka 5 m2 med solcellefilm festet til selve busstaket. Det vil avlaste dynamoen i bussene som er utstyrt med start-stoppmotor og gjøre at motoren vil gå mindre fordi batteriet ikke trenger å mye lading.
Batteri
De elektriske minibussene skal leveres av IVECO og vil være utstyrt med tre batteripakker med en samlet kapasitet på 84 kilowattimer. På papiret skal det gi den over fem tonn tunge bussen lang rekkevidde, men Taxus ønsker ikke regne med mer enn 16 mil. Det er nok til kjørerutene og går bussene lenger vil det komme som en positiv overraskelse.
Batteriene bussene skal bruke er ikke et litiumionebatteri, men et natriumionebatteri. Det har ikke like høy ladetetthet som litiumionebatterier, men tåler til gjengjeld sterk kulde, er billigere og kan levere svært høy strømstyrke.
Først
– Så vidt vi vet er det ingen som har kjøpt inn så mange elektriske minibusser ennå, så her er Ruter tidlig ute. Det er viktig, for det vil påvirke et veldig stort bilsegment, sier teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset.
– Både varebiler og minibusser bruker det samme chassiset og når markedet for elektrifisering kommer vil det påvirke produsentene, sier Gjerset.
- Ingen vet hva det koster å bygge ut kraftnettet for elbiler: Hydrogen-forkjemperne etterlyser regnestykket
