Den europeiske romfartsorganisasjonen Esa vil sikre Europas tilgang til verdensrommet. Men de to rakettene organisasjonen utvikler, Ariane 6 og Vega C, har fått problemer og blir forsinket. Samtidig øker behovet for europeiske raketter ettersom Esa har brutt samarbeidet med Russland om oppskytninger etter fullskala-invasjonen av Ukraina.
Imidlertid er det flere andre raketter på vei, noe som til slutt baner vei for at satellitter skal kunne skytes opp fra Europa. En av rakettbasene med kapasitet for satellitter er Esrange.
Det finnes avtaler med to rakettselskaper, ifølge Swedish Space Corporation (SSC), som driver Esrange. De forteller at en komponent i den første raketten som skal brukes, fortsatt er under utvikling. Dessuten vil den raketten ha fløyet fra et annet sted før den tar av utenfor Kiruna. SSC ønsker ikke å si hvilke to raketter det dreier seg om.
En rakett som passer til beskrivelsen, er den tidligere nevnte Vega C, en oppdatering av raketten Vega. Det er det italienske selskapet Avio som driver arbeidet og utvikler raketten for Esa. Den første flyvningen var i 2022 og sendte sju satellitter ut i verdensrommet. Den andre flyvningen mislyktes.
Undersøkelsene av hendelsen har ført til at en komponent, en dyse, får en ny utforming. Vega C skal etter planen i luften igjen mot slutten av året fra Kourou i Fransk Guyana, som er et fransk territorium i Sør-Amerika.
SSC skriver til Ny Teknik at de ikke kan bekrefte om rakettene som skal brukes på Esrange er fra Europa eller produsert utenfor kontinentet. Den første oppskytningen kan bli i begynnelsen av 2025.
Her er noen av rakettene som utvikles i Europa:
Esa-raketter
- Totrinnsraketten Ariane 6 utvikles av den franske Ariane-gruppen for Esa. Den er forsinket, men første oppskyting fra Kourou skal skje i løpet av 2024. Raketten er 63 meter høy og 5,4 meter i diameter og kan ha 2 eller 4 boosterraketter.
- Vega C produseres av italienske Avio for Esa. Firetrinnsraketten er 35 meter høy og har en diameter på 3,3 meter. Arbeidet med en defekt komponent pågår, og raketten skal tas i bruk igjen i løpet av året.
Tyskland
- Tretrinnsraketten RFA One lages av selskapet Rocket Factory Augsburg. Raketten er 30 meter høy og 2 meter i diameter, og den første testflygingen er planlagt sommeren 2024 fra Saxavord på Shetlandsøyene.
- Den totrinns Spectrum-raketten er Isar Aerospace sin rakettsatsing. Raketten er 28 meter høy og 2 meter i diameter, og første flyvning vil skje fra Andøya i Nordland, tidspunkt er ikke bestemt.
- Hyimpulse Technologies utvikler tretrinnsraketten SL1. Den er 27 meter høy og 2,2 meter i diameter, og selskapet har som mål at de første flyvningene skal gå i bane mot slutten av 2025 fra Saxavord.
Frankrike
- Totrinnsraketten Zephyr er beregnet på «nano-satellitter» og utvikles av Latitude. Raketten, som er 19 meter høy og 1,5 meter i diameter, skal etter planen fly for første gang i 2025. Nylig hentet selskapet inn 30 millioner dollar til utviklingen av raketten.
- Sirius Space Services utvikler rakettene Sirius 1 og de større Sirius 13 og 15. Rakettene er mellom 23,5 og 27,5 meter høye, og de er 1,7 meter i diameter. Sirius 1 skal fly i 2025 og de to andre rakettene i henholdsvis 2026 og 2027.
- Totrinnsraketten Sterne produseres av Opus Aerospace. Raketten er 9 meter høy og 0,8 meter i diameter.
Storbritannia
- Skyrora utvikler tretrinnsraketten Skyrora XL. Den er 22,7 meter høy og 2,2 meter i diameter, og selskapet håper på en første testflyvning fra Saxavord i 2024.
- Totrinnsraketten Orbex Prime fra Orbex er 19 meter høy og 1,45 meter i diameter. Orbex utvikler også den planlagte rakettbasen Sutherland Spaceport i Skottland.
Spania
- PLD Space utvikler totrinnsraketten Miura 5. Raketten er 35,7 meter høy og 2 meter i diameter, og den første flyvningen er ment å gå fra Kourou i Fransk Guyana i 2026.
Italia
- Sidereus Space Dynamics utvikler en etttrinnsrakett for å skyte små satellitter opp i bane med konseptet EOS. Raketten er 3,5 meter høy og skal kunne ta 13 kilo opp i lav bane.
Andre konsepter
- Britiske Astraius satser på satellittoppskytninger via transportflyet C-17. Flyet lastes med en rakett som slippes ut i stor høyde for deretter å frakte satellitter det siste stykket ut i verdensrommet. Selskapet skal bruke Prestwick Spaceport i Skottland.
- Britiske B2Space vil sende satellitter ut i verdensrommet ved hjelp av store ballonger og raketter. Systemet kalles Rockoon, en sammenslåing av rocket og balloon. En ballong skal først ta raketten 35 kilometer opp i luften, derfra tar raketten satellittene den siste biten. De har gjort tester på Saxavord.
Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik
Spionfly oppdaget oversett fenomen
