Først ut er Flåbrua i 2021, der Møre og Romsdal fylkeskommune skal høste erfaringer før Holebrua, Gjerdebrua og Kopebrua blir lyst ut i en samlet kontrakt neste år.
Alle bruene ligger i Geiranger. Flåbrua er en 7,4 meter lang steinhvelvsbru fra 1880 som ble utvidet i 1959. Den er fredet og kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen har gitt dispensasjon for å gjøre forsterkingen.
Tar vare på historien
- Det er et spesielt oppdrag. Disse bruene ble bygd før bilen kom til Norge og representerer en viktig del av veghistorien vår. Vi skal ta vare på håndverket og historien, samtidig som vi forsterker for framtida, sier byggeleder Lasse Neslein i Møre og Romsdal fylkeskommune.
Trafikken skal gå på en midlertidig bru i prosjektperioden. I forbindelse med at den blir demontert og i løpet av prosjektperioden må flyttes, blir veien stengt to netter. Den midlertidige brua har bare et kjørefelt og blir derfor lysregulert.
Entreprenørene har frist til 2. juli med å levere tilbud. Kontrakten inneholder:
- Midlertidig sikring av steinhvelvet med stillas
- Peling av seks stålrør ned til fjell for å sikre den midlertidige brua og mobilkranen som må brukes.
- Bygge midlertidig bru med asfalterte ramper.
- Erstatte bruplaten med nye prefabrikkerte betongelement og støype kantdragere for rekkverk.
- Svært forsiktig graving og handgraving av løsmasser over steinkvelvet.
- Forsterking av steinhvelvet med armert betong.
- Nytt rekkverk og asfalt.
Arbeid fra september
For å hindre turisttrafikken i minst mulig grad blir det først oppstart i september.
- Vi har automatisk trafikktelling flere plasser i Geiranger og tallene viser at trafikktoppen er i juli og august, mens vi nærmer oss vanlig trafikk igjen i september. Vi stiller også krav til at prosjektet senest skal være ferdig til mai neste år, sier byggelederen.
De tre neste bruene er planlagt gjennomført fram til våren 2024, slik at turisttrafikken får fri ferdsel i sommermånedene. Denne kontrakten blir lyst ut neste år.
Fakta om steinhvelvbruer:
Disse bruene blir båret av en eller flere underliggende trykkbue(r) – hvelv – laget av stein. De eldste steinhvelvbroene er tørrmurte ved at steinene ble nøye tilhugd og stablet inntil hverandre uten mørtel i fugene.
En steinbjelkebru skiller seg fra steinhvelvbru ved at bruspennet består av en steinhelle eller steinbjelke (eller flere bruspenn etter hverandre for eksempel Terland klopp). En utkragingsbro (f.eks. Horndøla bru) er en mellomform ved at murte utkraginger på begge landkarene korter inn spennet som må dekkes av hel steinhelle samtidig.
Det var særlig tidlig på 1900-tall det ble bygget mange bruer av denne typen, men rundt 1930 tok betongkonstruksjoner nesten helt over. Mange over 100 år gamle steinhvelvbroer på norske veier og jernbaner er fortsatt i bruk.
Åros bru var i 1999 den første steinhvelvbrua oppført på 60 år i Norge.
.png){kind=logo}
(Wilkipedia)
