Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.
Fiskeri er et farlig yrke, og sjarkfiskerne lever aller farligst. De jobber på båter som er mellom 6 og 11 meter lange og er ofte alene om bord. I den ferske rapporten Personulykker i den norske fiskeflåten viser en gjennomgang av ulykker mellom 2000 og 2022 at over halvparten av de 149 fiskerne som omkom i den perioden, jobbet om bord på en sjark.
Sikkerhetsforsker Ingunn Holmen i Sintef Ocean har ledet arbeidet med rapporten.
– Nå må vi dessverre justere tallet på omkomne fiskere siden årtusenskiftet fra 155 til 156, sier Holmen. Mandag fikk forskeren beskjed om at fiskeren som falt over bord fredag i forrige uke, omkom.
– Dette var nok en alenefisker i sjark. Det ferske dødsfallet understreker alvoret i budskapet vårt, sier Holmen.
– Når vi vet hvorfor ulykkene skjer, er det mulig å forebygge mer effektivt. Vi må øke innsatsen for å unngå at fiskere mister livet på jobb.
Holmen mener at Stortingets nullvisjon for omkomne og hardt skadde i fiskeflåten forplikter.
– Tallene viser at vi har en lang vei å gå, og en systematisk gjennomgang gir nyttig kunnskap, sier hun.
Sintef-forskeren mener at både rederier og de som jobber på fiskefartøy kan ta i bruk kunnskapen, men håper også andre aktører – som interesseorganisasjoner, myndigheter, forsikringsselskap, utdanningsinstitusjoner, redningstjeneste, teknologileverandører og båtbyggere – vil lese og lytte.
Drukning er vanligst
«Å være alene om bord… når det går galt, så går det veldig galt», sier en av informantene som er intervjuet i forbindelse med forskningsprosjektet «Alvorlige ulykker i kystfiskeflåten – årsaker og tiltak». Alenefiskere har ingen som kan hjelpe dem om bord igjen dersom de faller i sjøen, og det er nettopp i vannet de aller fleste mister livet.
Drukninger som skjer etter forlis med ulykker der folk er falt over bord ute på havet eller i havn, står samlet for nær 8 av 10 av dødsfallene blant yrkesfiskere. Dette fordeler seg med om lag 30 og 32 prosent på forlis og over bord-ulykker til sjøs, mens nær 17 prosent har druknet etter fall i vannet ved ferdsel til og fra fartøy i havna.
Drøyt 14 prosent av de omkomne har dødd av slag- eller klemskader, mens de resterende 7 prosentene fordeler seg på brann, gasslekkasje, elektrisk støt, å bli truffet av fallende gjenstand, fall på båten eller i havna, og skader fra spisse, skarpe gjenstander.
Les også
Utviklet vedlikeholdsfri elmotor til hurtigbåt
Fiskermanntallet gir oversikt
– En situasjon som gikk bra én gang, kan gå betydelig verre en annen gang hvis skaderisikoen ikke blir identifisert og utbedret, sier Ingunn Marie Holmen. Foto: Sintef Ocean Takket være Fiskermanntallet, der alle som fisker i Norge og vil ha fiskerirettigheter, sykepenger og trygderettigheter må være registrert, har vi god oversikt over fiskerne, selv om mange av dem driver for seg selv. Ved utgangen av 2022 hadde Fiskermanntallet 9597 personer registrert som heltidsfiskere. Tjueårsperioden fra 1990 til 2010 kom med stor nedgang i antall yrkesfiskere, fra 20.475 heltidsfiskere i 1990 til en halvering i 2010. Etter dette har antallet vært nokså stabilt.
– Fordi vi vet hvor mange som har fiske som hovedyrke, og hvor gamle de er, kan vi si noe om hvor stor andel og hvilke grupper som er mest ulykkesutsatt. Dette står i motsetning til oppdrettsnæringa, der det ikke finnes en tilsvarende oversikt over hvor mange som er i virksomhet, påpeker Holmen.
Tallene i rapporten viser at aldersgruppene under 40 år er underrepresentert i dødsulykkene. Den mest utsatte gruppa er mellom 40 og 49 år, etterfulgt av 60-69. Ser man isolert på tallene for havfiskeflåtens større fartøy, er gruppen under 40 år mest ulykkesutsatt. Dette rimer godt med at det er en lavere snittalder på de ansatte på disse fartøyene.
Ulykker som ikke skjer
Sjøfartsdirektoratet gjennomførte i første halvdel av 2023 en spørreundersøkelse om maritim sikkerhet. Om lag en fjerdedel av de som svarte sa at de hadde vært involvert i en eller flere situasjoner som kunne utviklet seg til en alvorlig ulykke, men som ikke gjorde det.
Holmen er opptatt av at nestenulykker kan være viktige som grunnlag for ulykkesforebyggende forskning og arbeid, og hun mener det ville vært gunstig om det ved «ufarlige uhell» ble gjort en vurdering av skadepotensialet.
– I en travel hverdag er det fort gjort å riste av seg nestenulykker med stort skadepotensial med en tanke om at «det gikk jo bra, så det er ikke noe å lage oppstyr av». Men å dele erfaringa og melde fra om nestenulykker er å ta ansvar for sin egen og sine kollegers sikkerhet. En situasjon som gikk bra én gang, kan gå betydelig verre en annen gang hvis skaderisikoen ikke blir identifisert og utbedret, sier forskeren og legger til:
– Vi vet at hverdagen for fiskere, særlig på mindre båter, ikke legger godt til rette for innrapportering av slike hendelser. Kanskje er det desto viktigere at vi gjør analyser av et samlet ulykkesbilde for å avdekke fellestrekk ved ulykker og trender på tvers av ulike rederier og fartøy.
Når reglene skaper risiko
Rapporten peker også på at forvaltningsvedtak som er gjort for å redusere presset på fiskebestander, kan øke presset på fiskere fordi innsatsen blir intensivert i begrensede perioder. Informantene i studien mener at lovgiving og regulering av og til kan føre til situasjoner der fiskerne tar for stor risiko. «Man jobber til man er ferdig, særlig når det er mye fisk. Men man strekker sikkert strikken altfor langt», sier en informant. Dette gjelder særlig ved olympisk fiske, eller kappfiske, der kvoten ikke er tildelt hvert fartøy, men er satt for en gruppe.
Det betyr at alle vil gå for intensivt fiske for å sikre seg størst mulig andel av gruppekvoten. Risikomomentet ved konkurransedrevet fiskeri ble også pekt på av Statens havarikommisjon i forbindelse med granskinga av dødsulykken på «Hunter» i 2023, der en fisker falt over bord under setting av krabbeteiner.
Et annet eksempel på at lovverket faktisk bidrar til økt risiko, er de såkalte paragrafbåtene. De er korte, brede, høye og tilpasset for å få maks volum per meter innenfor en reguleringsklasse, noe som går på bekostning av sjødyktighet og øker risikoen for havari, mener Holmen.
– Det er viktig å forstå hvilke konsekvenser fiskeriforvaltninga har for fiskernes arbeidsforhold når man diskuterer sikkerheten i næringa. Den nye kvotemeldinga åpner for at sjarkene under 11 meter skal kunne fiske to kvoter på én båt gjennom en ID-kvoteordning. Dette er et viktig sikkerhetstiltak fordi det gir fiskerne mulighet til å unngå alenefiske, fastslår Holmen.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
