Post- og teletilsynet (PT) har mottatt 171 søknader om bredbåndsutbygging for til sammen 713 millioner kroner.
Potten som skal fordeles er på 160 millioner kroner, så det blir kamp om pengene.
Formelt heter det at de skal bidra til at alle husstander i Norge kan få et grunnleggende bredbåndstilbud av god kvalitet.
Mer fart
Den totale kostnadsrammen for de aktuelle bredbåndsprosjektene er i overkant av 1,3 milliarder kroner.
Det betyr at også lokale midler spyttes inn i prosjektene. Staten bidrar med naut halvparten.
De tidligere Høykom-prosjektene sørget for å øke dekningen av bredbånd på steder hvor det ikke var lønnsomt for private utbyggere å investere på rent forretningsmessig grunnlag.
Nå nærmer man seg full dekning på fastnett i Norge. Derfor skal pengene nå også brukes til å øke tilbudet av høyhastighetsbredbånd i spredtbygde områder.
Les også: Nå ligger fattigdomsgrensen på 4 Mbits
Ønskelisten
I hvert fylke er det fylkeskommunene som har vurdert og rangert søknadene fra den enkelte kommune.
16 fylker har kommet med sine ønskelister. Nordland har søkt om mest midler, med i overkant av 131 millioner.
Vest-Agder har vært mest på hugget målt i omfang, med 28 ulike prosjekter.
Les også: Vil ha 100 Mbit til 90 prosent av landet innen 2020
PT må sile
Nå skal tilsynet i gang med å sile ut de prosjektene som skal få tilskudd.
Her kommer områder som mangler et grunnleggende bredbåndstilbud til å havne høyest på listen. PT må ta hensyn til kriterier som kostnadseffektivitet, lokal medfinansiering og bærekraftig drift.
Men et par puslete megabits i sekundet er ikke lenger akseptabel kapasitet til norske husholdninger. Derfor er det også mulig å få støtte til prosjekter som skrur opp hastigheten i eksisterende linjer.
Hos tilsynet er prosjektleder Torgeir Alvestad fornøyd med responsen.
– Nesten alle fylker har levert søknader. Bredbåndsdekningen varierer en god del fra fylke til fylke, spesielt for høyere kapasiteter. Derfor er det naturlig at fylker med den svakeste dekningen søker om mest midler, sier Alvestad.
Han mener at søknadsmengden vitner om et udekket behov.
– Den store interessen er også et signal til bevilgende myndigheter om at behovet synes å være mye større enn den økonomiske rammen i år, sier prosjektlederen til Teknisk Ukeblad.
Les også: Om seks år er det 5G som gjelder
Jubel og skuffelse
I arbeidet med å skape henholdsvis jubel og skuffelse i Kommune-Norge jobber PT etter konkrete kriterier:
- Antall nye husstander som får et bredbåndstilbud
- Kostnadseffektivitet
- Lokal medfinansiering
- Plan for bærekraftig drift
- Bedring av eksisterende bredbåndstilbud
- Konsekvenser for lokal samfunnsutvikling
Les også:
Hvem er nordisk mester i mobildata?
Google svarer på Microsofts nettsky-framstøt
Folk ringer fra Sveits og Sverige og lurer på hva som skjer med e-valget
