Statens vegvesen har for sjette gang ledet arbeidet med rulleringen av tiltaksplanen, som er utarbeidet av Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene og åtte storbykommuner. I tillegg har over 20 organisasjoner bidratt inn i planen. Sammen skal de sikre gjennomføringen av de til sammen 179 konkrete tiltakene.
Tiltakene i tiltaksplanen skal bidra til stø kurs mot ambisjonen i Nasjonal transportplan om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030, hvorav maksimalt 50 drepte.
Skal ha kjørt 62 km/t da bilen traff veggen i parkeringshuset
Ingen hvilepute
– Norge er verdens mest trafikksikre land, men det kan ikke bli en hvilepute. Regjeringen vil intensivere arbeidet for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken. Når vi nå har mottatt en oppdatert tiltaksplan for trafikksikkerhet, har vi 179 omforente og faglig forankrede tiltak som vil bidra til at det blir enda tryggere å ferdes på norske veier i årene som kommer, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Særlig innsats overfor blant annet unge og eldre trafikanter
Planen peker på 15 hovedinnsatsområder som skal vies særlig oppmerksomhet. Blant annet er det i de nærmeste årene viktig å jobbe for å få ned ulykkestallene knyttet til blant annet fart, rus, unge og eldre trafikanter, og MC.
– Vi ser i ulykkestallene at vi blant annet må jobbe spesielt målrettet overfor ungdom mellom 16 og 19 år. Den positive utviklingen i ulykkestallene vi hadde for noen år siden, har stoppet opp. Det er en aldersgruppe med høy ulykkesrisiko sammenlignet med andre aldersgrupper, og det er bekymringsverdig at tallene på drepte og hardt skadde ikke går ned i denne aldersgruppen, sier Nygård.
Det vil også være behov for å rette et spesielt fokus mot de eldste bilistene i årene som kommer.
– Risikoen for å bli drept eller hardt skadd er markert økende for trafikanter fra og med fylte 75 år. Dette gjelder både for eldre bilførere og fotgjengere. Mens høy fart og ruspåvirkning er viktige ulykkesårsaker for yngre førere, er for eksempel sykdom og manglende informasjonsinnhenting faktorer som langt oftere er årsak til dødsulykker hos de eldste førerne. I tillegg tåler eldre de fysiske påkjenningene ved ulykker dårligere enn yngre, og ulykker der eldre er involvert får derfor ofte et alvorlig utfall. Med forventet økning i antall eldre trafikanter fremover, er det viktig med målrettede tiltak over et bredt felt for å redusere risikoen for å bli drept eller hardt skadd for denne gruppen, sier Nygård.
Resepten: systematisk arbeid over lang tid
– Vi skal gjøre mer av det vi vet virker og samtidig jakte på nye løsninger, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen.
Hun konstaterer at systematisk arbeid over lang tid har ført til at Norge er best i verden på trafikksikkerhet, med færrest antall drepte i forhold til innbyggere. Samtidig har vi satt oss et ambisiøst nasjonalt mål om å redusere antallet drepte og hardt skadde til maksimalt 350 personer i 2030, noe som vil kreve økt innsats. – Vi kommer nå med tiltak der vi tar nye steg i retning av nullvisjonen, sier hun.
Det er mange etater og organisasjoner som deltar i arbeidet for bedre trafikksikkerhet. Statens vegvesen, Trygg Trafikk, politiet, fylkeskommunene, storbykommunene, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet står bak den nye tiltaksplanen for 2022-25. I tillegg har en lang rekke interesseorganisasjoner bidratt.
– Samarbeidet mellom de ulike aktørene og bredden i tiltakene innenfor trafikksikkerhet gjør at resultatene blir langt bedre enn om vi jobber hver for oss, sier Dahl Hovland.
Kollektivfeltet på E18 åpnes opp for elbiler i helgene
