Snorre 2040 er sagaen om olje for flere titalls milliarder som kan bli liggende i bakken dersom det ikke blir enighet innad i lisensen.
Målet og håpet er at feltet kan produsere til år 2040, og ifølge Petoro er det snakk om 200 millioner fat oljeekvivalenter.
Men beslutningen har latt vente på seg, og selv om avklaringen skulle ha kommet i sommer, har det fortsatt ikke skjedd noe.
– Er vi for sent ute?
Petoro, som er nest største lisenspartner med 30 prosents eierandel, mener det er stort potensiale for økt utvinning i feltet. For å få ut de 200 millionene fat ekstra, mener de at en brønnhodeplattform er den riktige løsningen.
Samtidig er Snorre 2040 relativt marginalt. Det har tidligere blitt spekulert i om det vil koste opp mot 30-40 milliarder kroner å realisere dette.
Så stort er prosjektet at Statoil ved direktør Øystein Michelsen tidligere har uttalt at det er den vanskeligste beslutningen de står overfor.
I dag, under Offshore drift og vedlikeholds-konferansen i Bergen, var både Statoil og Petoro på talerstolen. Og både Petoros Grethe Moen og Statoils Øystein Michelsen tok opp temaet.
– Akkurat nå er det mest spennende for oss Snorre, som står foran sin viktigste senfasebeslutning. Det kritiske spørsmålet er; kan man få lønnsomhet av å hente ut 200 millioner nye fat med bruk av 100 nye brønner, eller er vi for sent ute. Det er det kritiske vi står overfor nå. Jeg er spent på å høre om Statoil har noe å si om dette, sa Grethe Moen i Petoro, og pekte på nestemann på innlederlisten.
Les også: Nå pepres Barentshavet med brønner
– Ikke for sent
Michelsen fortalte at Statoil mente man ikke var for sent ute.
– Grethe lurer på om vi er for sent ut. Vi mener definitivt ikke at vi er for sent ute, selv om vi diskuterer tidsplaner. Dette er et prosjekt som vi har jobbet ganske intenst med de siste fem-syv årene for å finne gode løsninger. Grunnen til at det tar tid og grunnen til at det er vanskelig å lande på en løsning er at dette er krevende og vanskelig, men jeg har tro på at vi finner en god løsning, sa Michelsen.
Til Teknisk Ukeblad forteller Michelsen at de fortsatt jobber med å finne denne gode løsningen.
– Hvordan ligger dere an med arbeidet i lisensen?
– Som operatør jobber vi inn mot resten av lisensen for å lage en plan for å finne et felles utgangspunkt og få aksept for dette.
– Er det tøffe diskusjoner?
– Ja, diskusjonene er tøffe. Særlig med det utgangspunkt at det er et marginalt prosjekt, og det er snakk om store investeringer, sier Michelsen.
– Er det sannsynlig med en brønnhodeplattforms-løsninig?
– Vi har jobbet med det vi kaller for en liten plattform, og vi jobber med subsealøsninger.
– Hva er det vanskeligste å komme frem til her?
– Det vanskeligste, og det som preger prosjektet, er at det er et krevende bilde av undergrunnen. Når det er stor undergrunnsusikkerhet, da er usikkerheten i selve prosjektet også stor. Dette jobber vi kontinuerlig med for å få prosjektet robust nok.
– Petoro sier at dette haster og at det må komme en løsning i høst. Hvordan tror du at det går?
– Jeg tror vi kommer til en avklaring i høst, sier Michelsen.
Les også: Dette gikk galt på Yme
– Dette er mitt håp
Grethe Moen, administrerende direktør i Petoro, sier til Teknisk Ukeblad at hun ikke kan si så mye om veien videre før Statoil kommer med en anbefaling.
– Vi har sagt hva vi mener er potensialet. Og det er disse 200 millionene fat. Dette får vi bare til med en plattform. Vi gjør vårt beste for å få dette vedtatt i lisensen.
– Dette har vist seg å være en vanskelig avgjørelse å ta. Virker det som man nærmer seg noe?
– Det må vi jo inderlig håpe, dette har jo blitt utsatt og skulle vært besluttet i sommer, så jeg håper inderlig det nærmer seg noe. Det koster å utsette beslutningen, og vi er opptatt av å få tatt beslutningen nå. Samtidig forstår vi at det utgjør en risiko å ta en slik beslutning på et modent felt. Det er vi ydmyke for.
– Kan du si med egne ord hva du håper løsningen består av?
– Jeg håper at Statoil vil anbefale en ny brønnhodeplattform på Snorre, som gir oss anledning til å bore mange nye brønner i siste fase av levetiden. Det er mitt håp.
Les også:
– Teknologi er svaret på kostnadsutfordringen
