.jpg){kind=small}
NVE slo fredag fast at raset i Sørum var et kvikkleireskred.
Slike skred utløses som regel av menneskelig aktivitet, som deponering av masser, grave- og sprengningsarbeid, ifølge NVE.
I nærheten av stedet der kvikkleireskredet gikk, har Norsk Gjenvinning i flere år deponert masser fra flere store byggeprosjekter på Østlandet i en ravine.
Deponiet er en del av et prosjekt der fylkesvei 256 skal legges om. Deler av den nye veien skulle åpnes 22. november, men ble tatt av skredet.
Deponiet kan maksimalt fylles med 1,4 millioner kubikkmeter masse, ifølge reguleringsplanen.
- Ett år siden: NVE advarte om grunnforholdene i rasområdet
Deponerte raskere enn tillatt
Dokumenter fra Sørum kommune viser at Norsk Gjenvinning i 2014 brøt tillatelsen de hadde fått, og fylte deponiet opp raskere enn det de hadde lov til da.
Samme år måtte selskapet betale 200.000 til kommunen for brudd på tillatelsen.
«Sørum kommune har siden sommeren 2013 hatt gjentatte henvendelser fra ulik hold om brudd på tillatelse i forbindelse med massedeponiet på Asakvegen», skrev kommunen i et referat etter et møte med Norsk Gjenvinning i februar 2014.
Kommunen hadde før dette vært på uanmeldt tilsyn på deponiet.
«Det ble konstatert at det ble tatt i mot et betydelig større antall lass enn hva gitte tillatelser åpnet for», skrev kommunen etter tilsynet.
I løpet av 41 uker deponiet hadde vært i drift, så hadde Norsk Gjenvinning tatt i mot for mye masser i 25 uker.
Ordfører Marianne Grimstad-Hansen i Sørum Kommue har ikke ikke kjennskap til disse opplysningene, og vil heller ikke kommentere de.
– Vi er nå kun opptatt av å håndtere ulykken og bistå politiet og geoteknikerne. Ut over det har vi ingen kommentar, sier hun.
Fikk dumpe mer etterhvert
Regionsjef Petter Glorvigen i NVE har tidligere fortalt til NTB at det er altfor tidlig å konkludere om at menneskelig aktivitet er årsaken det massive leirraset.
Norsk Gjenvinning fikk senere lov av kommunen til å dumpe mer i området, men de innrømmer at de en periode brøt tillatelsen.
.png){kind=logo}
Hvorfor fylte dere opp raskere enn hva dere hadde lov til?
– Vi har byttet ledelse og nåværende ledelse var ikke involvert i 2014. Dokumenter viser at vi fikk stor pågang av leveranser i en periode og dessverre ikke overholdt tillatelsen. Rutinene ble endret for å hindre nye overtredelse av kravene i tillatelsen. I tillegg søkte vi kommunen og fikk endret tillatelsen. Vi har ikke hatt overskridelser siden mars 2014, svarer Annica Fiedler, kommunikasjonssjef i Norsk Gjenvinning.
Har dere fått spørsmål rundt oppfylling av deponiet i etterkant av skredulykken fra offentlige myndigheter?
– Nei, vi har ikke fått direkte spørsmål fra myndighetene etter skredulykken, men vi har sendt over geoteknisk informasjon om vårt tiltaksområde til NGI i forbindelse med rednings- og sikringsarbeidet, skriver hun.
- Les også: Bjørvika synker
Fant ikke kvikkleire
Norsk gjenvinning fikk laget en Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med planleggingen av deponiet:
«Det er ikke påvist kvikkleire innenfor planområdet iht. geoteknisk rapport», skrev Hjellnes Consult i rapporten.
De minnet imidlertid om at det er kvikkleiresoner med høy og middels faregrad i nærheten av planområdet. Samtidig skrev de at fyllingen på tvers av ravinen vil virke stabiliserende. Selskapet mente risikoen var akseptabel og at avbøtende tiltak ikke var nødvendige.
Den geotekniske rapporten var utarbeidet av Løvlien Georåd. De hadde noen år tidligere gjennomført befaring og gravd tre fem meters dype sjakter i området for deponiet. Da fant de kun fast til middels fast leire som ikke var sensitiv, ifølge rapporten.
Løvlien Georåd slo også fast at dersom retningslinjene for oppfylling av deponiet ble fulgt, vil det ikke kunne utløse skred selvom det skulle være kvikkleire mot dybden.
Per Løvlien i Løvlien Georåd har ikke ønsket å uttale seg til Teknisk Ukeblad om de geotekniske vurderingene.
- Ny gigantvei: Her tester de om grunnen under Bærum tåler den
