I fjor høst vakte det oppsikt verden over da det kom fram at drikkevann fra stort sett hele verden inneholdt mikroplast. I Danmark hadde utdannelsesinstitusjonen CPHBusiness Laboratorie og Miljø foretatt undersøkelsen parallelt med andre land, og den danske undersøkelsen med 16 prøver, viste cirka 18 partikler mikroplast per liter drikkevann.
Men undersøkelsen fikk også raskt kritikk, fordi den ikke var vitenskapelig utført. Blant annet kunne selve målemetoden forurense vannet med mikroplast.
Derfor gikk mange land – blant andre Danmark og Norge – i gang med egne, sikre undersøkelser. Mens den danske undersøkelsen med vann fra 20 vannverk er forsinket et par måneder og først ventes klar i august, er den norske undersøkelsen nettopp lagt fram.
Den beroliger mange, for når man skal bekjempe mikroplast i miljøet, er det ikke drikkevannet man bør konsentrere seg om, forteller professor Hans-Jørgen Albrechtsen ved Institutt for Vann og Miljøteknologi ved DTU Miljø, på bakgrunn av en drikkevannskonferanse som han deltok på i forrige uke.
– Holdningen er at det er forsvinnende lite mikropartikler som kommer ut av vannkrana. Men så snart man har hatt et glass vann stående på bordet, stiger konsentrasjonen av mikroplast betydelig.
- Filtralite: Renser kjemikalier, tungmetaller og mikroplast med Leca-kuler (TU Ekstra)
Tre ulike prøver fra 24 vannverk
I forrige uke var flere hundre deltakere fra de nordiske landene og EU samlet i Oslo til Nordic Drinking Water Conference for å høre siste nytt om drikkevann. Og her la Norsk institutt for vannforskning (NIVA) fram den norske drikkevannsundersøkelsen.
Kartleggingen viser at det «er svært lave nivåer av mikroplast i vannet fra norske vannverk.» Prøvene viser enten ingen eller nesten ingen mikroplastpartikler.
Man har undersøkt drikkevannet fra 24 vannverk med tre parallelle prøver; både fra selve vannkilden, det rensede vannet og vann som er tappet hos forbrukerne.
Man har valgt ut vannverk som er representative for hele Norge, og også lokaliteter hvor man måtte anta at det er mikroplast i vannet, blant annet fordi det er snakk om overflatevann fra elver. Men instituttet har også tatt prøver fra vannverk som leverer drikkevann basert på grunnvann.
Artikkelen fortsetter etter grafikken.
Forskjell på ubehandlet, behandlet og kranvann
Man satte opp en deteksjonsgrense på 1 partikkel per liter. For det ubehandlede vannet fant man mikroplast i fire av de 24 prøvene. Det var opptil 2,7 partikler per liter vann.
I det behandlede vannet fant man bare mikroplast i én av de 24 prøvene, med en mengde på 2,4 partikler per liter.
Og for vannet tappet av ledningsnettet fant man mikroplast i fem av de 24 vannprøvene – i en mengde fra 2,0 til 3,7 partikler per liter. Men her noterer forskerne at oppsamlingen av drikkevannet hos forbrukerne ikke har foregått så kontrollert som oppsamlingen av prøver av det rensede vannet som man har tappet direkte fra vannverkene. Så det kan med andre ord ha skjedd en ’forurensing’ under avtappingen.
- Innsikt: Utslippsfrie fjorder er oppnåelig, men først om noen år (TU Ekstra)
Forurensing etter avtapping
NIVA analyserte også vannprøver som i første omgang var ’frikjent’ for mikroplast-partikler, og som man lot stå i glassflasker uten kork i 24 timer.
Deretter målte man omkring fire mikroplastpartikler per liter vann. Det ligger langt over innholdet i det norske drikkevannet, når man ser bort fra enkelte av prøvene, fastslår NIVA.
Forurensingen skjer altså gjennom lufta, som inneholder plastfibre fra alt det som vi omgir oss med – blant annet mye av tøyet vårt, som inneholder plastfibre. Når det blir slitt, virvler plastfibrene omkring i lufta.
Enighet om å avvise problemet
Funnene i Norge ligger vesentlig under funnene i de vannprøvene som ble lagt fram i fjor høst i forbindelse med den globale publikasjonen som fikk så stor oppmerksomhet.
På konferansen framla en tysk professor fra Technische Universität Berlin lignende resultater fra et ennå ikke offentliggjort stort, tysk forskningsprosjekt om mikroplast i drikkevann.
Konklusjonen i Oslo var dermed at hvis man vil begrense problemet med mikroplast, er det ikke drikkevannet man bør konsentrere seg om, men heller lete andre steder, forteller Hans-Jørgen Albrechtsen.
– Oppfattelsen blant de ekspertene som var til stede, og som hadde jobbet med problemstillingen basert på til dels den norske undersøkelsen, og til dels det ganske store tyske prosjektet, er at mikroplast i drikkevann ikke blir betraktet som et problem. Og at sannsynligheten for at drikkevann ble belastet eller forurenset så snart det kommer ut av vannkrana ikke bare er stor, men sikker. Så hvis vi skal begrense mengden av mikroplast som vi inntar, må vi se etter andre mulige kilder.
- Norsk sykkelgir: Har fordeler ingen andre kan måle seg med (TU Ekstra)
Danmark kan sammenlignes med Norge og Tyskland
Danmark kan sammenligne seg med funnene i Norge og Tyskland, og de venter nå på resultatene og konklusjonene for den danske undersøkelsen som DCE (Nationalt Center for Miljø og Energi) og DTU Miljø er i gang med å gjennomføre sammen, mener Hans-Jørgen Albrechtsen, som ikke selv er involvert i den danske undersøkelsen.
Men det finnes én opplagt forskjell: For der Danmark bruker grunnvann, er det norske vannet stort sett bare overflatevann, og det tyske drikkevannet baserer seg på vann fra blant annet Rhinen.
Selv om vannkildene altså er vidt forskjellige, og man behandler dem forskjellig, mener Hans-Jørgen Albrechtsen at man kan sammenligne drikkevannet på tvers av landegrensene.
– Det vil i utgangspunktet være mindre mikroplast i dansk drikkevann, siden det baserer seg på grunnvann som i sin natur har mindre mulighet til å bli forurenset av plastfibre. Men samtidig er ledningsnettet sammenlignbart i alle de tre landene, siden det har plastvannrør som vil kunne bidra med mikroplast. Og til slutt havner mikroplasten sannsynligvis spesielt i vannet når det har kommet ut av vannkrana, sier Hans-Jørgen Albrechtsen.
- Kommentar: Bioplast utgjør under 1 prosent av de over 320 millioner tonn plast som produseres hvert år
DCE: Synderen er nok ledningsnettet
Seniorforsker Jakob Strand ved DCE ved Aarhus Universitet, som leder den danske undersøkelsen av mikroplast i drikkevannet, støtter Hans-Jørgen Albrechtsens vurdering av at man gjerne kan parallellisere resultatene fra Norge og Tyskland til Danmark.
– Hvis vi ser bort fra ledningsnettet, vil det danske vannet ressursmessig sikkert være renere enn det norske og tyske. Vannet deres skiller seg fra vårt ved at vi har forholdsvis mer grunnvann hos oss i forhold til de som primært henter elvevann eller overflatevann. Og vi behandler vannet på ulike måter før det kommer fram til forbrukeren, sier Jakob Strand.
– Men ett eller annet sted vil jeg tro – uten å vite det – at hvis det er en synder, vil det være ledningsnettet som er den primære synderen. Altså det som skjer etter at vannet er tatt fra vannkilden, hvor vannet jo både går gjennom sandfilter og annet før det havner hos forbrukeren, sier han.
Dansk testundersøkelse viste få funn
Jakob Strand peker på et notat som DCE offentliggjorde i januar 2018 omkring den målemetoden som blir brukt i den danske undersøkelsen.
– Her hadde vi jo testet den nye målemetoden på tre prøver, hvor vi stort sett heller ikke fant noe i de prøvene. Og det tyder jo på – uten at jeg skal foregripe konklusjonene i den rapporten som vi kommer med i august – at det er vanskelig å finne mikroplast i drikkevannet, selv om det kanskje vil være enkelte partikler i drikkevannet. Det kan jeg ikke utelukke. Men i hvert fall i mindre omfang enn vi tidligere har sett i undersøkelsen fra i fjor høst; den som startet alt sammen, sier Jakob Strand.
Folkehelseinstituttet: Ikke et problem i Norge
I tillegg til selve vannanalysene har Folkehelseinstituttet i Norge foretatt en vurdering av potensielle helsemessige virkninger basert på resultatene i prosjektet.
Her konkluderer de med at det ikke er helsemessige problemer ved de mengdene av mikroplast som er funnet.
«Med utgangspunkt i den foreliggende kunnskapen, utgjør disse lave nivåene av mikroplast i drikkevannet ingen helserisiko,» sier seniorrådgiver Susanne Hyllestad ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding.
Men vi vet fremdeles ikke om mikroplast er skadelig for mennesker.
- Danskene ble overrasket: De norske bioposene bestod av 70 prosent fossilt innhold
Behov for løsning
Det er likevel enighet om at mikroplastforurensningen i vann- og havmiljøet er et økende problem som må håndteres. Den samles opp i næringskjeden gjennom fisk og skalldyr som skjell og østers, og ender på spisebordet vårt.
Hvordan man best tar tak i det problemet, er også noe som det tyske prosjektet undersøker, og hvor forskerne fra en rekke tyske universiteter vil komme med noen svar på i løpet av et par år.
Danmark og Norge måler forskjellig
Det er forøvrig forskjeller mellom metodikken i den norske og den danske undersøkelsen. Mens man i Norge har valgt ut 24 vannverk hvor man tar vannprøver tre forskjellige steder, konsentrerer man seg i Danmark bare om å ta vannprøver fra vannkranen hos 20 forbrukere fra ulike steder i landet.
Her renser man rørsystemet først, og tapper deretter 50 liter vann direkte fra vannkrana. Undersøkelsen bygger på geografisk spredning, små og større vannverk og husstander med nye og eldre stikkledninger, og plastrør. Prøvene blir filtrert ned til 10 mikrometer, og så ser man etter mikroplastpartikler.
For å hindre feil i analysene skjer det hele i et lukket prøvesystem for ytterligere undersøkelser.
Alle prøver blir undersøkt for partikler på 100 mikrometer og større. Det skjer for å kunne trekke paralleller med de undersøkelsene som ble foretatt i fjor høst.
I tillegg til dette bruker man også enkelte analyser hvor man analyserer for størrelsesfraksjoner på under 100 mikrometer.
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk
