FLEKKEFJORD: Solfangere, gråvannsgjenvinning, automatisk styrt varme, lys og ventilasjon, flere titalls sensorer gjemt rundt i huset og en brannvarslere som skrur på lyset og kutter strømmen til alle elektriske artikler, er bare noe av de energisparende og smarte funksjonene integrert i det splitter nye passivhuset.
I Flekkefjord i Vest-Agder, med utsikt ut over fjordarmen som strekker seg inn mot byen, har Ruben og Charlotte Haneberg fått bygget nytt fra grunnen av.
Ruben er utdannet elektriker og automatiker, og generelt interessert i alt som kan programmeres og automatiseres.
– Dette er noe han er genuint opptatt av, og har vært det fra han var liten. Så det var ingen tvil om at vi skulle ha smarte løsninger i huset vårt, når vi bygget nytt selv, sier Charlotte.
- Lover 80 prosent kortere byggetid: Vil bygge bolighus med «forvokste lego-klosser»
Sensorer i veggen
De flyttet inn så sent som i juli i år, og fremdeles er ikke alt i huset helt ferdig.
Ettersom de bygget helt nytt kunne de enkelt legge opp til flere smarte løsninger fra grunnen av. De har fått kompetansestøtte fra Husbanken til prosjektet og har integrert en rekke målere fra dem – i tillegg til noen ekstra på eget initiativ.
– Så vi har følere skjult rundt om i huset, som ligger gjemt inne i vegger og gulv, og vi skal også legge inn noen under grunnmuren. Disse måler temperatur, CO2-nivåer og fuktighet, forklarer Ruben.
I forbindelse med Husbanken-prosjektet skal alle målinger logges over tid, og gjøres tilgjengelig for studenter eller andre som ønsker å jobbe videre med dem.
De har valgt en åpen standard, et KNX-styringssystem, slik at de slipper å binde seg til en enkelt leverandør.
– Nå har vi i stedet for mange tusen ulike produkter vi kan velge mellom.
– Vil at det skal være skjult
Det er likevel svært lite av smarthusfunksjonene som synes, med mindre du ser godt etter. Huset fremstår som et nytt, moderne hus, og lite vitner om hva som ligger gjemt i veggene.
Et lite display her og der, en tyverialarm fordekt som en digital fotoramme og flate solfangere på den ene ytterveggen er stort sett det du legger merke til. Sistnevnte skal du dessuten være relativt oppvakt for å legge merke til. For et utrent øye glir det i ett med vinduene i boligen.
– Det går an å ha mer skjermer hengende på veggen, men jeg synes det er kjekkere å kunne sette seg ned i sofaen med dataen eller mobiltelefonen. Vi har kun små skjermer som viser temperatur og CO2-nivåer. Jeg vil at det skal være litt i det skjulte. Du trenger ikke se at det er der, påpeker Ruben.
Som fagutdannet har han dessuten hatt mulighet til å installere alt selv. I tillegg til å spare tusenvis av kroner, har han dermed fått det akkurat slik han ville, med alle de smarte løsningene mest mulig gjemt.
Hjernen i huset, det tekniske rommet, er et hederlig unntak.
- Styres med mobilen: Containere blir hybler for studenter og oljearbeidere
Måler luftkvaliteten
Huset er passivhus, og har dermed to centimeter tykkere vegger, i tillegg til superisolerte vinduer og dører, 45 cm tykke grunnmurselementer og 30 cm isolasjon i gulv og tak.
Et bedre ventilasjonsanlegg enn det som i utgangspunktet kreves gir mindre strømforbruk til vifter, i tillegg til beregnet varmegjenvinning på 86 prosent.
– Mange mener dessuten at det er dårlig ventilasjon i nyere hus. Derfor ville vi ha et kraftig aggregat og gikk for det største boligaggregatet fra Villavent, slik at vi kan oppjustere luftmengder om det kommer nye anbefalinger, forklarer Charlotte.
Ventilasjonen er som det meste annet i huset knyttet opp mot styringssystemet. Flere sensorer rundt i huset måler CO2-nivået, og ventilasjonen skrus automatisk opp dersom nivåene går over den gitte grensen.
Om sommeren vil ventilasjonen øke på nattetid, slik at den utnytter de lavere temperaturene for å kjøle ned huset. Siden det er passivhus holder det dessuten ekstra godt på temperaturen.
Været skal bestemme varmen
Huset varmes opp av en luft-til-luft varmepumpe, i tillegg til elektriske varmekabler i gulvet i deler av huset. Pumpen kommuniserer med styringssystemet, slik at de har full kontroll på temperaturen i huset, ved hjelp av skjulte varmefølere.
De har også delt døgnet inn i egen dag- og nattmodus, slik at ikke varmen står på fullt på natten, og egne innstillinger for når de er bortreist. Ferier kan de enkelt legge inn i kalenderen, slik at de overlater kontrollen til systemet automatisk.
– Vi sparer 20-30 prosent energi, sammenlignet med å ha varmen på fullt hele tiden, sier Ruben.
Etter hvert er også planen å koble varmestyringen opp mot værvarsel fra internett og målerne i værstasjonen på utsiden av huset, slik at innetemperaturen stilles etter dette.
I tillegg til temperatur måler værstasjonen for øvrig utelys fra tre ulike retninger, vind, lufttrykk og luftfuktighet.
Solfangere til varmtvann
Plane solfangere på den ene husveggen bidrar med varme til varmtvannsberederen.
Anlegget består av en 300 liters varmtvannsbereder med en liten dreneringstank under. Dette er et drainback system.
Egne temperaturfølere i solfangeren gjør at pumpen i systemet ikke starter opp før temperaturen er varmere enn i tanken. Dermed er det ikke vann i rørene og solfangeren før det faktisk er drift på anlegget.
Etter hvert skal de også få stilt inn berederen slik at det elektriske varmeelementet skrur seg av automatisk dersom det kommer nok varme fra solfangerne, ut fra værprognoser og lysinnstråling. I tillegg vil de kunne stille den inn slik at den i hovedsak varmer seg opp ved hjelp av strøm om natten dersom AMS-målerene fra energiverket fører til ulike strømpriser til ulike tider av døgnet.
De har også installert gråvannsgjenvinning. Den gjenvinner varmen fra vannet som renner ned i sluket i dusjen, ved hjelp av kobberrør installert under sluket.
– Det gjenvinner omkring 49 prosent av varmen i vannet vi bruker i dusjen. Det gir lavere behov for oppvarming og varmtvann, så dermed har vi valgt å ikke investere i vannbåren varme i huset, forklarer Ruben.
I januar blir også varmemålere montert for varmtvannsberederen, som viser hvor mye varmtvann de bruker og hvor mye varme solfangerne og gråvannsgjenvinningen bidrar med.
Strømforbruket i sanntid og over tid
Det elektriske anlegget i huset er delt inn flere mindre kretser, gjerne fordelt på enkeltmaskiner som kjøleskap, vaskemaskin og kaffetrakter. Slik har de mulighet til å kutte strømmen til maskinene via styringssystemet, uten å måtte modifisere maskinene til å kommunisere med systemet.
– Vi kan også overvåke strømbruken til enkeltmaskiner, slik at vi har full kontroll. Det er installert 36 ulike målere som registrerer forbruk, i tillegg til en hovedmåler. Den lagrer loggene i ti år, så vi kan også se på forbruket over tid.
Forbruket kan han følge fra egen datamaskin eller smarttelefon, men enkelte av tallene sendes også live til bloggen deres, slik at man kan følge med på strømforbruket i sanntid.
Lyset i huset går dessuten på automatisk når man går inn i et rom, og dempes eller skrus av når ingen er til stede.
- Svensker kjøpte norsk teknologi i fjor: Svensker kjøpte den norske flyplass-teknologien i fjor. I år tar den av
Detektorer på vinduer og dører
Både brannalarm og tyverialarm kommuniserer med styringssystemet.
Dersom brannalarmen går, vil alle lys i huset automatisk skrus på, slik at det er lett å finne veien ut, selv på nattetid. Den kutter også strømtilførselen til alle elektriske artikler, slik at en brann ikke forverres på grunn av disse.
Tyverialarmen er knyttet til kun to bevegelsessensorer, en i første og en i andre etasje, som du kan koble deg opp til via styringssystemet. I tillegg har de sensorer på alle dører og vinduer, slik at de registrerer om de er åpne eller lukket.
– Dette er helt skjulte detektorer, som kan fortelle oss om noen har brutt seg inn, forklarer Ruben.
I tillegg kommuniserer sensorene med andre smarte funksjoner, som varmestyring. Dersom systemet registrerer at vinduer står åpne, trenger ikke varmepumpen og varmekablene å skru opp varmen.
Skjermet fra solen
På vinduene har de også valgt soldemping på de vinduene som vender direkte mot solen uten takutspring.
På den sørvendte fasaden er det bygget et to meter takutspring, som stenger solen ute fra de store vindusflatene sommertid, men utnytter den lave vintersolen til å varme boligen.
I tillegg er det montert utvendig solskjermer som automatisk går ned når solen treffer. De er integrert i kledningen, slik at de ikke synes når de ikke er nede. Det er prøveprosjekt i samarbeid med NorDan.
Det er også klargjort for å installere solcellepanel på taket, dersom de etter hvert skulle ønske det.
– Per i dag er det ikke lønnsomt, men vi har mulighet til å installere i fremtiden. Dermed kan huset etter hvert produsere egen strøm og bli et plusshus, påpeker Ruben.
- Byggteknisk forskrift: Nye regler kan bety slutten for takvinduer
Skifter farge etter humøret
I tillegg har huset flere smarte funksjoner som kan være praktiske, eller bare morsomme, å ha.
Det er vanndetektorer under oppvaskmaskin, vaskerom, teknisk rom og koblinger til utvendige vannkraner. Dersom detektorene oppdager en lekkasje stenger de av automatisk.
Musikkanlegget består av trådløse høyttalere og styres gjennom styringssystemet, og garasjeporten står på listen over funksjoner som skal knyttes opp til systemet, slik at den kan åpnes og lukkes automatisk via samme styringsmekanisme som alt annet.
På kjøkkenet og utenfor inngangsdøren er det dessuten installert farget lys som skiftes etter humøret, noe spesielt sønnen deres på tre år synes er moro.
– Det er så harry, utbryter Charlotte.
For Flekkefjord-familien handler det likevel mest om å finne smarte løsninger som gjør hverdagslivet deres enklere.
– De beste funksjonene er de som faktisk gjør hverdagen vår bedre. Som at vi kan skru av kaffetrakteren selv om vi ikke er hjemme, eller vi kan se om vinduene står åpne. Det gir trygghet. Eller at vi har en behagelig innetemperatur og god luftkvalitet uten at vi må gjøre noe for å få det. Og så er det veldig praktisk at alt kan gjøres fra mobiltelefonen, sier Charlotte.
Ruben understreker at smarthuset deres er dynamisk, med nye funksjoner og ny programmering hele tiden.
– Alt av programmer og knapper kan endres med et tastetrykk, noe som gjør det enkelt å endre funksjoner når vi ser behovet. Og siden vi bare har bodd her i noen måneder, så skjer det noe nytt nesten hver dag. Vi får en ny idé, og etter fem minutter på datamaskinen så er ideen innført, påpeker Ruben.
Oppsummering av Ruben og Charlottes smarthjem-løsninger:
- Styringssystem basert på åpen KNX-standard
- Alt i systemet kan styres, visualiseres og programmeres fra mobil, nettbrett og datamaskin
- Huset er bygget som passivhus, med ekstra tykk isolasjon i vegger, tykkere grunnmur og superisolerte vinduer og dører
- Vedlikeholdsfrie løsninger utendørs
- Luft-til-luft varmepumpe som er integrert i anlegget
- Automatisk varmestyring, delt inn i dag- og nattmodus, egne innstillinger for når de er hjemme og borte og mulighet for å legge inn ferier i kalenderen
- Gråvannsgjenvinning i dusj
- Solfangere som varmer vann i varmtvannsbereder
- Soldempede glass i utsatt fasade
- Automatisk solskjerming
- Full overvåking av fast elektrisk installasjon med energimålere på 36 forbrukere med logging
- Alle målinger logges og gjøres tilgjengelig gjennom Husbanken-prosjekt og noen publiseres også i sanntid på egen blogg
- Temperaturfølere inni boligen, under boligen og i kjellergulv
- Strategisk plasserte bevegelsesfølere som tenner lys ved bevegelse
- Automatisk dimming av lys i oppholdsrom, som tar hensyn til innstrålt lys
- Full værstasjon integrert i anlegget, som kan kjøre opp og ned solskjerming samt skru av varmepumpe og elektrisk varmeelement i varmtvannsbereder
- Mulighet til å koble varmestyringen opp mot værvarsel fra internett og målerne i værstasjonen på utsiden av huset, slik at innetemperaturen stilles etter dette
- Overvåking av CO2, temperatur og fukt med grenseverdier som automatisk øker ventilasjon eller kjører ned temperaturen ved å slå av varmegjenvinner i anlegget
- Det kommer målinger på forbrukt varmtvann, produsert varmtvann fra solfangere og gråvannsgjenvinner samt vannforbruk i boligen
- Vanndetektorer under oppvaskmaskin, vaskerom, teknisk rom og koblinger til utvendige vannkranersom stenger vannet automatisk om de oppdager lekkasje
- Brannvarsler som skrur på lys og kutter strømtilførselen på elektriske artikler
- Tyverialarm koblet til bevegelsessensorer
- Strømtilførsel til stikkontakter kan kuttes via styringssystemet
- Detektorer på vinduer og dører som kan fortelle om de er åpne eller lukket
- LED-lysstriper som normalt lyser opp boligen, men med mulighet for å skifte farge på lyset
- Garasjeporten skal knyttes opp til systemet, slik at den kan åpnes og lukkes automatisk
- Sonos musikkanlegg kan styres fra styringssystemet
- Klargjort for solcellepanel på taket
- Kunne du bodd her? Dette huset kostet 200.000 kroner å bygge
