Det kommer fram i nye halvårstall fra bransjeorganisasjonen Solar Power Europe (SPE).
Til sammenligning ble det bygget 27 GW med solkraft i 2021. Byggingen av 39 GW solkraft skal gi en årsproduksjon lik det man får med å brenne 4,6 milliarder m3 gass, ifølge SPE.
– Hver megawatt energi generert fra fornybare energikilder er færre fossile brensler vi trenger å importere fra Russland, sier Walburga Hemetsberger, direktør for SPE i en pressemelding.
Organisasjonen opplyser at estimatet før Ukraina-krigen brøt ut var 30 GW ny solkraft i 2022.
Kompetansemangel
Som en del av det oppdaterte fornybardirektivet Repower EU ønsker EU-kommisjonen totalt 400 GW solkraft innen 2025, og drøyt 740 GW innen 2030. Per dags dato kan solkraften i medlemsland levere 173 GWp. Tyskland er største solkraftprodusent med 58 GWp installert effekt.
SPE påpeker at den største flaskehalsen for solkraftutbygging framover ikke er investeringslyst, men mangel på arbeidskraft.
– En reell utfordring sektoren står overfor er en kritisk kompetansemangel. Vi risikerer å ikke ha det antallet installatører og prosjektutviklere som trengs, sier politikkdirektør i SPE, Dries Acke.
– Dette kan ikke overses i planleggingen for europeisk energisikkerhet, legger hun til.
Bransjeorganisasjonen ønsker å bygge 1 TW innen 2030, opp fra det europeiske målet om 740 GW.
Gode tider for solkraftbransjen
Akselerert solkraftutbygging har gitt gode tider for solkraftbransjen og silisium-verdikjeden.
Blant annet kunne silisumprodusenten Elkem skryte av inntekter på 12,3 milliarder kroner i andre kvartal i 2022, et betydelig hopp fra 7,3 milliarder samme periode i fjor. 6,52 milliarder av årets kvartallsinntekter kommer fra silisiumprodukter.
I tillegg til at råvareprisene generelt har økt, har spotprisen på både mono- og polykrystallinsk silisium økt kraftig. Spotprisen på monokrystallinsk silisium økt fra 11 dollar/kg i starten av 2021 til 38 dollar/kg i juli i år, ifølge tall fra bransjeavisen Bern Reuter.
