SAMFERDSEL

3D-modellering av veiprosjekter reduserer ekstrakostnadene fra 20 til 5 prosent

For den nye avenyen Dronning Eufemias gate i Bjørvika er det benyttet 3D-modellering. Det har bidratt til færre endringer og derfor også lavere kostnader for det svært kompliserte prosjektet.
For den nye avenyen Dronning Eufemias gate i Bjørvika er det benyttet 3D-modellering. Det har bidratt til færre endringer og derfor også lavere kostnader for det svært kompliserte prosjektet.
6. nov. 2013 - 12:11

Statens Vegvesen er sannsynligvis først i verden med håndbok for 3D-modellering av veiprosjekter. Analyser antyder at kostnadene kan reduseres dramatisk ved systematisk bruk av 3D-modellering.

Oversatt til finsk

Håndboken var klar i fjor. Finske veimyndigheter har vært på flere besøk og den norske håndboken er oversatt til finsk. Nå er den under oversetting til engelsk.

– Vi kjenner i hvert fall ikke til andre. Finland og Sverige forbereder sine versjoner og Jernbaneverket har også utarbeidet sin, sier Thor Sigurd Thorsen, som har ledet arbeidet med håndboken.

Les også: Vil lage bedre asfalt med nanoteknologi

Endringer koster millioner

På riksveg 150, strekningen Ulven - Sinsen, var det 680 endringsordrer under byggeperioden. De kostet til sammen 57 millioner kroner, noe som tilsvarte 18 prosent av kontraktssummen. Den strekningen var prosjektert og bygget på gammelmåten.

I fjor lå endringskostnadene, definert som summen av endringsordrer og endringer i mengdereguleringer, på 20 prosent av kontraktssummene på landsbasis. Målet til Statens Vegvesen er å ikke overstige ti prosent.

Men en foreløpig analyse av seks prosjekter der 3D-modellering er benyttet antyder nå at ekstrakostnadene kan reduseres til fem prosent. Dette er så gode tall at arbeidet med en langt grundigere analyse av de samme seks prosjektene nå er startet.

Les også: Nesten alle signalfeil har samme årsak

3D gir nesten null endringer

– Vegvesenets egne tall viser at i snitt koster en endringsordre 55.000 kroner, så her er det store penger å spare. På fylkeveg 456 i Vest-Agder var det en strekning der 3D-modellering var brukt, og der var det tilnærmet null endringsordrer grunnet feil og mangler i prosjekteringsgrunnlaget, sier Merete Tøndel fra Vianova.

Det er Vianova som sammen med Vegvesenet gjennomfører analysene av hvor store besparelser økt brukt av 3d-modellering vil kunne gi.

– Men vi har kun sett på prosjektering. Vi har ikke sett på hva som kan spares ved færre feil i grunnlagsdata, sier Tøndel.

Les også: Jernbaneverket byttet ut kobberkabler for å hindre tyveri

Planlegger krav

– Målet er at nesten alle prosjektene skal være 3D-modellert. Vi vil i første omgang utelate de minste, sier Eirik Øvstedal, avdelingsdirektør i Veg- og transportavdelingens byggherredivisjon i Vegvesenet.

I løpet av året vil han legge en plan frem for etatsledelsen. Øvstedal vil ikke sette noen dato for når de nye kravene til 3D-modellering blir gjort gjeldene.

– Vi vil gjøre det så raskt som mulig og starte med de prosjektene som ikke har kommet så langt.

For anleggsnæringen er utviklingen gått langt tregere enn for bygg, der bruken av BIM og digitale 3D-verktøy er mer utbredt. Statsbygg begynte å stille krav om BIM allerede i 2011.

Les også: Vil gjøre reisekort på buss og tog overflødig

Thor Sigurd Thorsen, fra venstre, Merete Tøndel og Eirik Øvstedal jobber for å dokumentere hvor mange millioner Vegvesenet kan spare på å kreve bruk av 3D-modeller til prosjektering og bygging av veier.
Thor Sigurd Thorsen, fra venstre, Merete Tøndel og Eirik Øvstedal jobber for å dokumentere hvor mange millioner Vegvesenet kan spare på å kreve bruk av 3D-modeller til prosjektering og bygging av veier.

Programvaren henger etter

Thorsen forteller at det ikke er like god tilgang på programvare med åpne standarder for anlegg som for bygg. Dessuten har anlegg noe andre krav enn bygg. Dette understrekes ved at vegvesenet ikke ser det som mulig å kreve bruk av åpne standarder - som er en forutsetning for BIM.

– Vi bestiller åpne formater, men det finnes ikke noe som er perfekt. Derfor må vi i tillegg bestille bruk av programvareleverandørens proprietære formater. Noen programmer har kollisjonskontroll, andre ikke. Det er opp til rådgiverselskapet å velge program, sier Thorsen.

En annen utfordring er at tilfanget av nødvendig data er dårligere for anlegg enn for bygg. Øvstedal forteller at dataene de får fra Statens kartverk rett og slett ikke er gode nok for vegvesenets formål. Eksempelvis blir masseberegningene ikke tilstrekkelig nøyaktige.

– Vi skanner i økende grad terrenget med fly. Da får vi en nøyaktighet på tre centimeter. Kartene fra kartverket kan lokalt ha en feilmargin på flere meter. Det går ikke når vi skal prosjektere og bygge en vei.

Les også: IBM-sjef skal bygge vei, bane og telekom

Lettere å regne pris

Merete Tøndel fra Vianova understreker at fordelene med å bruke 3D-modellering merkes allerede i anbudsfasen.

– Da et entreprenørselskap skulle regne på anbudet til en kontrakt knyttet til fellesprosjektet E6-Dovrebanen brukte de 80 prosent modeller og kun 20 prosent tegninger. Det prosjektet bestod av 1061 forskjellige tegninger, det er mye tid å spare på å slippe unna alle de tegningene, sier Tøndel.

Les også: Nå skal ulovlig kjøring med utenlandske vogntog avsløres

Simulerer flom

For Statens Vegvesen byr moderne systemer også på andre fordeler.

Modellene gir mulighet til å legge inn en 200 års flom, dermed blir det langt lettere for ingeniørene som planlegger veien å velge trasé.

Det blir også lettere å vise frem hvordan en ny vei vil arte seg overfor publikum og lokalpolitikere som skal ha sitt å si.

Les også:

Norges nye veiforbilde har 2178 km motorvei, 93 mrd. i gjeld

Nå får bysyklene nettbrett og GPS

Dette kan skje dersom du kræsjer en elbil  

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.