1. Hva er de største utfordringene for norsk industri?
Norsk industri opererer i krevende globale markeder. Det innebærer at industrien må foreta løpende omstilling og til enhver tid se mulighetene i markedet. Dette er en utfordring som industrien selv må ha hovedansvaret for, men myndighetene har også et ansvar. Utfordringen er å bidra til en konkurransedyktig industri med stor verdiskapings- og omstillingsevne.
En annen viktig utfordring er å styrke den samlede krafttilgangen til industrien. Det er behov for ny produksjonskapasitet. Dette har industrien sagt klart fra om. Vi har høye ambisjoner for ny miljøvennlig kraftproduksjon, herunder miljøvennlig gasskraftverk. Regjeringen arbeider dessuten aktivt for å finne ordninger som sikrer industrien kraft. Vi mener at vi skal få dette til innenfor rammen av EØS-regelverket.
2. Hva har du i verktøykassa?
For å kunne konkurrere i globale markeder må industrien ha stabile, forutsigbare og gode rammebetingelser for verdiskaping. Vi vil føre en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen. Gjør vi ikke det, er konkurranseutsatt industri den første til å merke dette. For industrien er det avgjørende at pengepolitikken bidrar til en kronekurs og en inflasjon som den kan leve med. Dette er likevel ikke nok. Vi må også ha en bredt anlagt satsing på nyskaping og innovasjon i industrien.
Denne regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk som omfatter mange innsatsområder. I videreutviklingen av næringspolitikken vil vi legge vekt på å ha en god dialog med ulike deler av industrien om utfordringene.
Arbeidet med å utrede og vurdere forskjellige tiltak mot nedlegginger av bedrifter pågår for fullt. Slike tiltak skal på ingen måte legge hindringer for nødvendig omstilling, men ha som formål å unngå at lønnsomme arbeidsplasser blir nedlagt.
3. Er du optimistisk på vegne av industrien?
Ja, det er jeg. Norsk industri har vist en god evne til å møte utfordringene på en offensiv måte. Vi har flere industrimiljøer i Norge, blant annet på Kongsberg, i Horten og på Raufoss, som er på pallen internasjonalt innenfor sine nisjer. Selv om industrisysselsettingen er redusert, kjennetegnes norsk industri av økt produktivitet. Ifølge Statistisk sentralbyrå er produksjonsverdien per sysselsatt i industri og bergverk nesten fordoblet i perioden 1972-2000.
4. Hva kan gjøres for å stimulere nyskapingen i industrien?
Vi skal føre en aktiv næringspolitikk hvor innovasjon settes høyt på dagsordenen. I Soria Moria-erklæringen sier vi: «Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn.»
Regjeringen har som mål å bidra til økt bruk av næringsrettet forskning, og Norges samlede forskningsinnsats skal økes til 3 prosent av BNP innen 2010. Denne retningen gjenspeiles i vårt første budsjett. Vi har økt støtten til den næringsrettede forskningen gjennom Norges forskningsråd med 170 mill. kroner i 2006. OFU- og IFU-ordningene er vesentlig styrket og økt med 87 mill. kroner til knapt 245 mill. kroner i 2006. Vi har videre styrket rammene til Innovasjon Norge og SIVA.
Vi vil også ha stor oppmerksomhet rettet mot økt bruk av forskningsresultater. Vi vil stimulere til styrket samarbeid mellom forskningen og industrien om dette.
5. Hvordan tror du norsk industri er om 20 år?
Jeg er overbevist om at vi også om 20 år har en livskraftig industri som fortsatt er en viktig bidragsyter til at Norge er et godt land å leve i. Dette skal vi klare fordi både industrien og myndighetene satser på innovasjon og kunnskap.
