I februar besluttet Statoil og partnerne å ilandføre oljen fra Johan Castberg-feltet til Finnmark. En oljeterminal ved Nordkapp ville skapt 40 til 60 varige, lokale arbeidsplasser.
Men da staten reduserte sin del av regningen fra 93 til 89 prosent, stanset Statoil og partnerne Johan Castberg-prosjektet.
Les også: Statoil vil utsette Johan Castberg-prosjektet
– Prosjektet var tvilsomt
Offshorelasting av oljen på Johan Castberg-feltet ville imidlertid blitt 12 milliarder kroner billigere enn ilandføring, viser tall Teknisk Ukeblad har fått tilgang til.
Statoil ønsket likevel å føre oljen til land, helt til regjeringen vedtok den mye omtalte skatteskjerpelsen for offshoreutbygginger.
– Dette er Statoils propaganda. Selskapet bruker skatteskjerpelsen for hva den er verdt, men prosjektet var tvilsomt på forhånd. Dette ble vedtatt for å tekkes politikere i Finnmark, sier professor i petroleumsøkonomi ved BI, Øystein Noreng til Teknisk Ukeblad.
Han mener Statoil og partnerne ønsket å sende en regning på opp mot 10 milliarder kroner til staten for å skape 40 til 60 varige arbeidsplasser i Finnmark.
Les også: Stoltenberg ville ramme oljenæringen hardere
Fire prosent dyrere
Statoil påstår at prosjektet hadde blitt gjennomført med den gamle skatteordningen selv om den kostet over 10 milliarder kroner mer enn en FPSO (flytende innretning med produksjon og lagring). Men lønnsomheten forsvant da statens andel av regningen ble redusert fra 93 prosent til 89 prosent.
Nå ser selskapet på andre løsninger.
– Vi vurdere ulike alternativer, men vil ikke gå nærmere inn på disse vurderingene, sier pressetalsmann Ola Anders Skauby til Teknisk Ukeblad.
Les også: Petoro støtter utsettelsen av Johan Castberg
Tror på FPSO
Analytikerne i Rystad Energy tror det har blitt mer aktuelt å gå for en FPSO.
– Ettersom skatteøkning øker risikoen for prosjekter med høye investeringskostnader, blir nok viljen til å gjøre store infrastruktur-investeringer mindre. Dette taler imot ilandføring og til fordel for en FPSO, sier Espen Erlingsen ved Rystad Energy til Teknisk Ukeblad.
Ifølge Noreng er skatteendringene et virkemiddel for å hindre at Staten får unødvendige ekstraregninger og for å sikre mer robuste prosjekter.
– Til og med den nye ordningen med 89 prosent statlig investeringsfinansiering og 77 prosent skatt er generøs.
.png){kind=logo}
Samme kapasitet
Statoil forsvarer beslutningen om å gå for ilandføring av Johan Castberg-oljen med at en oljeterminal vil gi mer fleksibilitet til å ta inn nye funn i området.
Men oljerørledningen inn til Finnmark planlegges bare med en kapasitet på 200 000 fat per døgn. Dette er ikke mer enn kapasiteten til en FPSO. Statoil står likevel fast på at ilandføring vil gi mer fleksibilitet.
– På platå vil Johan Castberg utnytte hele kapasiteten i rørledningen, deretter er det plass til andre felt. Vi vil også vurdere lønnsomhet i å øke diameteren og dermed kapasiteten til å ta inn andre funn tidligere, sier Skauby.
Flere i bransjen motstrider argumentene til Statoil fordi man enkelt vil kunne bygge en såkalt FSU (floating storage unit) for eventuelt å øke kapasiteten ved en offshoreløsning.
Samme miljørisiko
Et annet argument som har blitt brukt for å forsvare ilandføring av oljen er at vanskelige værforhold kan skape unødvendig miljørisiko i Barentshavet. Men en lekkasje fra en oljerørledning som går rett forbi turistattraksjonen Nordkapp og det vernede fuglefjellet Gjæværstappan, hadde heller ikke vært uproblematisk.
– En offshoreløsning og ilandføring er sammenlignbare når det gjelder miljørisiko, og begge er godt innenfor etablerte akseptkriterier, sier Skauby.
Viktig med områdeløsning
Nordområde-professor og styreleder i North Energy, Johan Petter Barlindhaug, mener Johan Castberg må ilandføres for å legge til rette for en såkalt områdeløsning.
– Både Statoil og Petoro har sagt at de fremtidige konseptvalg i Barentshavet må baseres på områdeløsninger. Uten slike løsninger vil en neppe kunne hente ut ressursene på en økonomisk og miljømessig forsvarlig måte, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: Kritiserer Borten Moe for arroganse
Langt fra land
Barlindhaug legger vekt på at Johan Castberg ligger svært langt fra kysten og at sannsynlige tilleggsressurser kanskje ligger enda lengre nord.
– Da er man i svært utsatte farvann hvor den type FPSOer vi har erfaring med så langt ikke kan anvendes. Kombinasjonen av polare lavtrykk, isingsfare og komplett mørke døgnet rundt vil skape utfordringer. Disse forhold gjør at det blir spesielt risikofylt dersom det skal foretas offshorelasting av oljen. Teknisk og miljømessig er derfor det foreslåtte konseptvalg sannsynligvis det eneste aktuelle dersom en ikke går for en komplett undervannsløsning, sier han. 
Vil ha statsstøtte
Regjeringen har åpnet for å gi statsstøtte til utbygginger i nordområdene. Barlindhaug håper skatteregimet vil gjøre ilandføring attraktivt.
– Vi har enda ikke sett innholdet av den foreslåtte skatteendring for tiltakssonen. Etter min mening er trengs det betingelser som sikrer en bærekraftig utnyttelse av olje- og gassressursene i Barentshavet. Dette kan endre hele regnestykket, og derfor bør dette tas med før man kommer med konkluderende utsagn om økonomien, sier han.
Vil ikke stanse ilandføring
Statssekretær Kjetil Lund i Finansdepartementet ønsker ikke å kommentere enkeltprosjekter som Johan Castberg, men han understreker at skattesystemet ikke er ment å hindre ilandføring av olje i nord.
- Regjeringen legger vekt på at denne virksomheten skal gi positive virkninger på sysselsetting og næringsvirksomhet også på land. Regjeringen vil benytte mulighetene i EØS-avtalens regelverk for regionalstøtte for å bidra til å realisere ilandføringsanlegg i tiltakssonen, sier han til Teknisk Ukeblad.
Statoil er imidlertid lunkne til muligheten for statsstøtte.
– Dette er ikke konkretisert og fremlagt av Regjeringen. Støttetiltak vil kreve notifikasjon til, og godkjenning av, ESA. Dette er noe som innebærer betydelig usikkerhet for prosjektet på nåværende tidspunkt, sier Skauby.
Kan bli vanskelig
Teknisk Ukeblad får også opplyst fra kilder at nye statsstøtteregler i EU begrenser omfanget av støtten som kan gis. Dessuten er det nå et krav at slik støtte må gis over statsbudsjettet.
Da Melkøya fikk godkjent statsstøtte ble anlegget ansett som innovativt med nye tekniske løsninger. I tillegg ble det bygget i en region uten petroleumsvirksomhet. Men nå er situasjonen annerledes. Oljeterminalen i Finnmark er basert på kjent teknologi og Barentshavet er nå verdens 8. mest attraktive petroleumsregion.
Viktig med ilandføring
Oljeanalytiker Hans Henrik Ramm er svært skeptisk til regjeringens skatteendringer. Han mener ilandføring av oljen fra Johan Castberg-feltet er viktig.
- Det viktigste i forbindelse med feltutbygginger er god ressursforvaltning. Konseptvalget må legge til rette for innfasing av flere felt senere. Det er derfor uheldig at Statoil vurderer alternativer som vil kunne gjøre dette vanskeligere, sier analytikerene som var statssekretær i industridepartementet under Willoch-regjeringen.
Ramm mener at ikke alle politiske dimensjoner uheldige.
- Utvikling av frontområder har alltid vært understøttet av at man får på plass feltsentre og transportløsninger som kan brukes av flere, sier han til Teknisk Ukeblad.
Skatteendring gir økte driftskostnader
Ifølge Ramm har Statoil historisk sett tatt på seg mye av ansvaret for slike fremtidsrettede investeringer.
- I dag kan vi ikke vente det i samme grad. Dette er et argument for at skattesystemet bør inneholde et moderat ekstrainsentiv for investering, i hvert fall i frontområder.
Men han mener skatteendringen til regjeringen ikke bidrar til dette.
- Den medfører heller et insentiv til underinvestering, sier han.
Les også:
Har ikke teknologi til å stanse oljeutslipp
Mens andre land bremser av miljøhensyn, leder Norge an i Arktis
