Antall kommuner som har søkt om medlemskap i foreningen Norske Kjernekraftkommuner (NKK), er doblet siden i vår da det var 34 medlemmer, skriver NRK.
Interessen for kjernekraft er høy i mange norske kommuner, og stadig flere kunne tenke seg å være vertskap for små, modulære reaktorer (SMR). Samlet sett er nå 60 kommuner og fylkeskommuner en del av sammenslutningen Norske kjernekraftkommuner (NKK). Det private selskapet Norsk Kjernekraft med bergensmilliardær Trond Mohn på eiersiden, er direkte involvert i tre prosjekter og har startet samarbeid med ni norske kommuner.
I november for et år siden var TU til stede da de syv første medlemmene møttes på Gardermoen for å stifte interesseforeningen. Blant kommunene som har gått i bresjen for å bane vei for kjernekraft, er Heim og Aure på grensa mellom Nordmøre og Trøndelag. Kommunene har allerede har pekt ut tomt for et eventuelt kjernekraftverk og sendt inn forslag til utbygging for å presse frem en reaksjon fra regjeringen.
Både Heim-ordfører Marit Liabø Sandvik (Ap) og Aure-ordfører Hanne-Berit Brekken var blant de som dro på studietur til Sveits tidligere i høst der de besøkte to kjernekraftverk og et spesialdesignet anlegg for håndtering av radioaktivt avfall.
Pusher på
NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge argumenterer for at kommunene blir lokket ned en kostbar vei som kun fører til skuffelse og ingen kraftproduksjon. Norsk kjernekraft får heller ikke medlemskap hos Fornybar Norge ettersom kjernekraft ikke er en fornybar energikilde.
– Norsk Kjernekraft pusher konseptet kjernekraft ganske hardt, har direktør Martin Smedstad Foss ved Institutt for energiteknikk (Ife) tidligere uttalt til Europower.
Norske Kjernekraftkommuner er partipolitisk nøytral og vil være en pådriver for å avklare mulighetene og forutsetningene for kjernekraft i Norge.
– Kjernekraft slipper ikke ut CO2, men det er ikke en fornybar energikilde. NKK mener derfor Norge må satse på utslippsfri kraftproduksjon i fremtiden, mener foreningen.
Foreningen mener det er nødvendig å sikre næringslivet og innbyggerne med nok og rimelig kraft og på samme tid verne om fotavtrykket i naturen og kulturlandskapet.
– Det er en realitet at kjernekraft ikke kan bidra for å nå Norges klimamål for 2030, men det vil være ansvarlig politikk å forberede seg mot 2050-målene ved å utrede kjernekraft nå, som en del av den fremtidige energimiksen, mener kjernekraftforeningen.
