OLJE OG GASS

– 7 av 10 vil miste jobben

STIGER I 2011: - Våre prognoser viser at ordresituasjonen vil bli bedre i 2011, sier Runar Rugtvedt.
STIGER I 2011: - Våre prognoser viser at ordresituasjonen vil bli bedre i 2011, sier Runar Rugtvedt. Bilde: Anders J. Steensen
Anders J. Steensen
6. okt. 2009 - 10:10
Vis mer

Fagsjef Runar Rugtvedt i Norsk Industri Olje og gass tror det blir vanskelig å fylle verkstedhallene med jobb til de ansatte i leverandørindustrien i 2010.

– I dag er det slik at sju av 10 ikke har jobb neste sommer, sier han.

– Våre prognoser viser at det er lite å gjøre i annet halvår 2010. Det er mulig å skaffe noen kontrakter og litt arbeid, men neppe nok til at det fyller ordrebøkene, sier Rugtvedt på bredt Bamble-mål.



Mangler penger

– Det er først og fremst det lave aktivitetsnivået på sokkelen hvor en rekke prosjekter er stoppet eller utsatt som bidrar til ordretørken. Vi ser det både på nybygging, men også på modifikasjonsoppgaver på eksisterende infrastruktur. Vi vet at enkelte oppdrag utsettes fordi andre rettighetshavere ikke har penger å bidra med for å gjennomføre nødvendige oppgraderinger, sier han.

– Politikerne og opinionen lar seg lure av tallene til SSB som viser rekordartet investeringsnivå. Men det viser kun planlagte aktiviteter, og vi ser at mange av disse forskyves i tid. Nå er det viktig at oljeselskapene tør å realisere prosjekter med kort horisont, oppfordrer Runar Rugtvedt.



Goliat viktig

Den store boomen fra 2004 til 2008 gjorde at norsk leverandørindustri bygget opp en stor kapasitet samtidig som det skjedde en strukturendring i bransjen.

Det er færre som kan konkurrere om byggeoppdragene på sokkelen.

– Vi har fortsatt en del oppgaver som er basert på kontrakter som er inngått for flere år siden. Typisk er ferdigstillelsen av Gjøa og arbeider på Skarv, men det er kun et oppdrag som kan etterfylle noe av dette, og det er Goliat. Men Goliat gir ikke arbeid i verkstedet før tidligst andre kvartal 2011.

– Og såvidt vi vet er det kun Aker Solutions som er norsk tilbyder. Konkurrentene er verft i Nederland eller Italia. Vi ser også at verftene i Østen er i ferd med å bygge opp kompetanse til å kunne ta store kompliserte oppdrag. Der har vår industri vært flinke til å bidra med kompetanse slik at de er i stand til å konkurrere om oppdragene på sokkelen, sier fagsjefen.



Felles for skipsbygging

Han legger til at situasjonen for skipsbyggingsnæringen i Norge møter de samme utfordringene som offshoreleverandørene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
Sagt opp ulovlig i verneperioden
Sagt opp ulovlig i verneperioden

– De lever på gammel moro, kontrakter som ble inngått for flere år siden. I år det nesten ikke inngått nye kontrakter. Både offshore skip, som er hovedproduksjonen ved norske verft og våre bedrifter bruker i stor grad mange av de samme underleverandørene. Nedgangen i aktivitetsnivået vil ramme langt flere enn de som er direkte ansatt ved verftene. Dette vil merkes hele veien fra Vestfold til Trøndelag.



Må ha hjemmemarked

– Men norske leverandører har jo en stor eksport?

– Vi eksporterer varer og tjenester for nær 100 milliarder i året. Men vi er avhengig av et hjemmemarked for å kunne prøve ut og vise at norsk utstyr fungerer. Utstyr som er prøvd ut på norsk sokkel er et kvalitetsstempel. Da er vi avhengig av at det investeres på sokkelen.

– Vi ser at flere av de internasjonale oljeselskapene som er på sokkelen, tar med seg norske leverandører ut, men da må de ikke miste interessen for norsk sokkel. Da kreves det tildeling av nye og attraktive letearealer. Å holde på de utenlandske selskapene er viktig for å få norske leverandørbedrifter ut.



Aktiv jeger

Rune Rugtvedt er opptatt av miljøet. Allerede som 18-åring ble han leder av den lokale jeger- og fiskeforeningen i Bamble.

I dag sitter han som nestleder i Norges Jeger- og fiskeforbund. Gjennom dette engasjementet var han også en av de som måtte ut å skyte oljeskadet fugl da "Full City" blåste på grunn utenfor Langesund natt til 31. juli.



Behov for bedre utstyr

– Selv var jeg på plass om morgen 31. juli og så med egne øyne hva som var situasjonen. Da var det lagt ut to små lenser. Jeg tror vi har mye å lære etter denne hendelsen. Både når det gjelder beredskap, utstyr for å beskytte strandsonen, oppsamlingsutstyr, fartøyer som er egnet til å gå helt opp i fjæresteinene og metoder for å rense strandsonen for olje. Vi må finne fram til dispergeringsmidler som gjør det enklere å vaske oljen vekk fra fjell og fjæresteiner.

– Jeg synes det er for galt at oljenasjonen Norge måtte gå til Sverige for å hente fartøyer og lenser som kunne brukes i skjærgården, sier Rugtvedt.

– Jeg vil berømme alle de som gjorde en innsats i forbindelse med opprenskningen, både myndigheter og frivillige. Jeg ble særlig imponert over WWF og deres organisasjon som hadde god kompetanse. Det er mer enn jeg kan si om andre miljøvernorganisasjoner, uten å nevne navn.



Stresset sjøfugl



– Over 80 prosent av sjøfuglen som var tilgriset var ærfugl som er en bærekraftig bestand. Jeg kan forstå at det er viktig å redde fugler som er rødlista og er en truet fugleart, men det kan vi ikke si at ærfuglen er.

Rugtvedt setter også spørsmålstegn ved fangsten av oljeskadet fugl.

– Ærfuglen er sky og ikke lett å komme innpå. Under vaskeaksjonen ble mye av den oljeskadde fuglen skremt og ekstra stresset slik at de fikk ekstra påkjenninger ut over skadene fra oljen. Da må det være mye mer humant å ta liv av fuglene direkte, sier friluftsmannen.



Trenger kunnskap

Han tror det er viktig å få bedre kunnskap om hvordan oljen oppfører seg i skjærgården.

– I dårlig vær og mørke er det vanskelig å se hvor den flyter. I tilfellet utenfor Langesund er strømforholdene uoversiktlige, og det vil være mye å hente på å kunne simulere disse i en datamodell, slik at det er lettere å forutsi hvor oljen vil gå, sier Rugtvedt

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.