Fredag denne uken presenteres utbyggingsplanene for Johan Sverdrup-prosjektet i Nordsjøen – Norges største industriprosjekt på flere tiår.
Teknisk Ukeblad vil i denne omfattende grafiske fortellingen forsøke å gi et inntrykk av hvor betydningsfullt Johan Sverdrup er, og hva det faktisk har å si for det norske samfunnet.
Prosjektet kommer til å generere titusenvis av arbeidsplasser og svimlende 1350 milliarder kroner gjennom en levetid på 50 år.
I skrivende stund har ikke Sverdrup-partnerne kommet til enighet om fordelingen av verdiene i Sverdrup-prosjektet. Hver prosent har en nettoverdi på milliarder, og det er nettopp prosenter det krangles om.
– Enorme muligheter
Olje- og energiminister Tord Lien sier til Teknisk Ukeblad at han forventer at partnerne har alt i boks innen fredag.
– Sverdrup er det største industriprosjektet på mange tiår, kanskje det største i norsk industrihistorie. Det vil bety enorme muligheter for norske leverandører, en industri som virkelig trenger dette nå, sier Lien.
– Partnerne har sagt at dette skal de være i mål med til fredag, og det forholder jeg meg til. Jeg har full tillit til at selskapene vil klare det. Det har jeg vært tydelig på for selskapene, sier han videre.
Les også: Sverdrup: 51.000 årsverk, 1350 milliarder kroner og 516.000 fat om dagen
Mer enn hele Norges inntekt i fjor
Å beskrive viktigheten av Johan Sverdrups ringvirkninger har vært forsøkt en rekke ganger.
Ifølge Rystad Energy skal det tas ut vanvittige 42.727 liter væske i minuttet fra feltet når det har nådd høyden av sin produksjon.
Dessuten tilsvarer usikkerheten mellom den laveste og den høyeste utvinningsgraden i prosjektet all oljen i både Goliat, Gina Krog, Ivar Aasen, samt Gudrun og Edvard Grieg-feltene.
Dette er verdier for flere hundre milliarder kroner.
Sverdrup kommer også til å bli gedigent rent fysisk. Det vil være 450 lugarer, noe som tilsvarer større sengekapasitet enn oljebyen Stavangers største hotell.
Feltet kan samlet gi 1350 milliarder kroner i inntekter over levetiden sin på 50 år. I første fase kan feltet gi 51.000 årsverk knyttet til leveranser.
De samlede inntektene vil være større enn de totale norske inntektene i fjor.
Dessuten vil Sverdrup mest sannsynlig stå for rundt 25 prosent av total væskeproduksjon på sokkelen i 2025, slik illustrasjonen under viser.
Les også: Her snur oljenedgangen for Norge
Historien om eventyret
Funnet av Johan Sverdrup kom på et tidspunkt da Norges oljeindustri trengte det som mest. Det hadde lenge vært snakk om solnedgang i industrien og funnene på sokkelen ble mindre og mindre.
Produksjonen var på vei nedover. Men med Lundins funn i PL501, ble optimismen snudd.
Oljedirektoratet venter i likhet med Tord Lien også i spenning på utbyggingsplanen. For 2015 er innlevering av utbyggingsplan for Johan Sverdrup det eneste sikre, nye prosjektet OD har turt å legge inn i sine prognoser.
Dette gjør Johan Sverdrup til et enda viktigere prosjekt for norsk sokkel.
– Hadde vi ikke hatt Johan Sverdrup-funnet ville investeringene gått enda mer ned. Dette er et viktig felt for norsk sokkel, og når det kommer i drift vil det ta mye av det produksjonsfallet som vi så for oss for noen år siden, i tidsspennet 2020 og utover. Nå klarer vi å fylle opp det fallet, i stedet for å snakke om å stenge ned hele sokkelen, sier oljedirektør Bente Nyland til Teknisk Ukeblad.
Teknisk Ukeblad kan i denne tidslinjen vise hele historien om Sverdrup, fra de første forsøkene for flere tiår siden, innom de første funnene, til levering av PUD senere denne uken og til forventet produksjonsavvikling om rundt 50 år.
Les også: Disse skal prøve å finne det nye Johan Sverdrup
Over 70.000 tonn plattformdekk
Men hvordan utformes en pengemaskin som Sverdrup? Det er mange biter som skal på plass. Gassen fra feltet skal fraktes til Kårstø og oljen skal komme seg til Mongstad ved hjelp av undervannssystemer.
Dessuten skal Sverdrup-feltets første fase bygges ut med fire forskjellige innretninger. Og de er store.
Som vi tidligere har skrevet, er det vanlig at plattformdekkene har en vekt på om lag 4000 tonn og oppover.
På Sverdrup blir det totalt over 70.000 tonn plattformdekk – fordelt på prosessplattform, boreplattform, stigerørsplattform og boligkvarter. Størrelsen i seg selv er noe Aker Solutions har karakterisert som en «enorm utfordring».
Oversikten over hvordan feltet bygges ut kan du se på følgende interaktive illustrasjon. Hold musepekeren over de forskjellige punktene for å se fakta om de forskjellige plattformene.
Les også: Fem ingeniører har forberedt dette løftet i to år
Skjær i Nordsjøen
Dersom alt går etter planen og PUD blir levert myndighetene denne uken, er planen videre at PUD skal behandles i Stortinget før sommeren.
Men det kan være skjær i sjøen.
Analytiker i Arctic Securities Henrik Madsen sier til Teknisk Ukeblad at det er sannsynlig at utbyggingsplanen starter tungt politisk bråk.
– Jeg ser betydelig risiko for at det blir mye støy rundt elektrifiseringen. Det er en risiko at den politiske prosessen kan ta lenger tid enn det normalt sett ville tatt, sier Madsen.
Han mener problemet ligger i at partnerskapet vil bygge ut fase én først og at de ønsker mer tid på fase to.
– Samtidig ønsker regjeringen å ha en outline på hvordan man vil løse elektrifiseringen av hele Utsirahøyden nå i første omgang.
Madsen sier til Teknisk Ukeblad at det er et reelt scenario at PUD ikke går igjennom Stortinget.
– Ja, det er det. Det kan bli en utsettelse. Politikerne kan si at prosjektet ikke kan godkjennes i denne formen. Men jeg tror samtidig ikke det er en veldig høy sannsynlighet for dette, selv om det ikke er utenkelig, sier han.
Teknisk Ukeblad har fulgt prosessen med elektrifisering av Utsirahøyden svært tett. Under kan du se en fullstendig tidslinje over hva som har skjedd i hele den betente saken, der det har vært konflikter mellom norske myndigheter og oljeselskapene, knallharde krav fra politikere, og stortingskupp for å nevne noe.
