«Vi hilser alle våre lesere vel møtt igjen. Med lyst og glede tar vi fatt på oppgaven, å skape et Teknisk Ukeblad som vår stand kan være bekjent av og som våre lesere vil bli tilfreds med. Vi venter støtte og bistand fra landets ingeniører — uten dem kan vi ikke nå de mål vi har satt oss. Fra de år som har vært preget av tyskernes «organisasjonstalent», og i den gjenreisningsperiode vi nå går inn i vil det foreligge en mengde teknisk stoff som det vil være av betydning å få fram, og vi ber våre ingeniører være oss behjelpelig med dette. Vi hilser også våre annonsører vel møtt. Våre bestrebelser skal gå ut på å gjøre TU til et tilfredsstillende organ også for deres interesser.»
Ingeniør Arne Solem, redaktør for Teknisk Ukeblad fra 1938 til 1968 – med unntak av perioden 5. juli 1941 til 8.mai 1945 – avsluttet TUs første utgave i fredstid med denne notisen i bladet som kom ut 24. mai 1945.
Men det er en annen artikkel i samme magasin som fortsatt har interesse, 75 år etter at 2. verdenskrig tok slutt. Det er historien om hva som skjedde da den tyske okkupasjonsmakten ville overta kontrollen av Teknisk Ukeblad.
Slik ble den gjenfortalt av redaktør Solem selv den gangen:
Teknisk Ukeblad 18.6.41–8.5.45
Som det framgår av NIFs hovedstyres beretning ble hovedstyret og generalsekretæren avsatt den 18. juni 1941 etter det beryktede møte i Stortinget samme dag. Etter å være kommet oss av den første forskrekkelse satt vi en stund pent og ventet på hva som videre skulde skje, ja, vi sendte endog ut et nytt nummer av Teknisk Ukeblad uten å kunne meddele noe av det usedvanlige som var foregått.
Det første livstegn fra NIFs nye herre, kommissær T. Bang, kom 25. juni og lød som følger:
«Herved meddeles at jeg som kommissær for Den Norske Ingeniørforening har bestemt at foreningens nuværende representanter i bladstyret, J. Bache-Wiig, P. Rolfstad og H. Thoresen er fratrådt den 20. juni d. å. Fra samme dato er redaktør Øyvin Lange oppnevnt som NIFs enerepresentant i stedet for de tre fratrådte. Den nødvendige forandring på bladets titelside forutsettes gjennomført allerede i første utkommende nummer.
Heil og sæl T. Bang (sign.)»
Redaktøren eneansvarlig
Vi henvendte oss telefonisk til herr Lange, erkjente vår nyervervede kunnskap om hans utnevnelse til bladets kommissær, men meddelte ham at den ønskede forandring på bladets titelside ikke vilde bli foretatt, bl. a. av hensyn til P. F.s gjenstående styremedlemmer. Vi erklærte oss derimot villig til å sløyfe samtlige bladstyremedlemmers navn på titelsiden, og minnet ham om at han selv en tid tilbake hadde foreslått å sløyfe det «sekshodete uhyre på toppen av bladet». Herr Lange hadde imidlertid nå skiftet mening på dette punkt, og forlangte den ønskede forandring gjennomført. Som NIFs enerepresentant i bladstyret var han selvskreven formann og hadde dermed den endelige avgjørelse, hevdet han. Vi holdt imidlertid på vårt, og den første og siste samtale vi hadde med TUs kommissær endte således temmelig resultat- og forståelsesløst.
Da det ikke kom flere livstegn fra NIFs nye ledelse, henvendte vi oss til ingeniør Bang, utbad oss en orienterende samtale og meddelte ham vårt standpunkt til forandringene på titelsiden. Han lovet å overveie saken og gi beskjed. Det gikk atter et par begivenhetsløse dager og tiden for utsendelsen av neste nummer nærmet seg. Etter en ny purring fikk vi da en samtale med herr Bang. Han aksepterte vårt standpunkt med hensyn til forandringene på titelsiden, men forlangte at neste nummer av TU skulde holdes tilbake til det forelå en orienterende redegjørelse fra ham om den nye situasjon. Vi meddelte ham at ifølge TUs statutter var redaktøren selvstendig leder og eneansvarlig for bladets tekstavdeling, og at vi derfor ikke kunde ta standpunkt til inntagelsen av den orienterende redegjørelse før vi hadde hatt anledning til å gjennomgå den. Hvis NIFs nye ledelse vilde frata redaktøren bestemmelsesretten over bladet, måtte de skaffe en ny mann. Dette siste falt øyensynlig i kommissærens smak, så allerede neste dag, den 5. juli, forlot vi med tungt hjerte og lett samvittighet vår plass i TU som gjennom noen korte år var blitt oss meget kjær.
Mer var det tilsynelatende ikke som foregikk omkring TU i det bevegde månedskifte juni—juli 1941. Men nasistledelsens etterlatte skrifter gir oss en del kommentarer som vi ikke vil forholde leserne.
Krevde redaktørens avgang
Allerede den 20. juni får Lange meddelelse fra Bang om at han er utnevnt til TUs kommissær. Samtidig får han oppfordring til øyeblikkelig å entledige TUs redaktør. I en lang skrivelse av 1. juli svarer Lange. Han aksepterer «uten selvovervurdering» utnevnelsen som NIFs enerepresentant i bladstyret, og gir så en voluminøs «saklig» redegjørelse for hvorfor TUs redaktør bør fjernes, men ikke av ham.
Bladet vil så lenge han sitter der, i høyden avholdes fra å gjøre skade, noen nytte kan det ikke gjøre
Det vil ta for megen plass å gjengi noen vesentlig del av skrivelsen, men vi kan ikke nekte oss fornøyelsen av å la leserne få vite at «…redaktørens hele innstilling er asosial, ensidig faglig, og etterat den nye tingenes tilstand er skapt, vil en eksklusiv faglig linje som ikke med et ord antyder hva der er skjedd i vårt land, enn mindre søker å tilpasse ingeniørene etter det nye system (være) fullkommen utjenlig».
Så beskylder han oss for overfor statspolitiet å ha erkjent å være den primære kilde til ubehagelige radioutsendinger fra London og Boston og mener at «bladet vil så lenge han sitter der, i høyden avholdes fra å gjøre skade, noen nytte kan det ikke gjøre. Og som sagt, han har allerede skadet oss, idet det jo må regnes som skadelig å medvirke til at en av våre mest aktive og nidkjære propagandister utsettes for ondsinnet og løgnaktig bakvaskelse.»
Han finner også andre vektige grunner:
«Det må kanskje også være meg tillatt å si at all den stund undertegnede i 8–9 år har forberedt den ominnstilling av ingeniørstanden som nå er blitt en uomgjengelig nødvendighet, og på en måte har skapt, eller iallfall grunnlagt den fagmannens, fortrinsvis da den tekniske fagmanns sosiale ideologi, som nå må settes ut i livet, så er det beklagelig at en i grunnen unødig hensynsfullhet skal forhindre at mitt rike erfaringsstoff og de gjennom 8–9 år opparbeidede forutsetninger, nå blir nyttiggjort».
De er en uttalt fiende av det nye norske styre, som bl. a. har gitt London og Boston Radio stoff for 5 statsfiendtlige utsendelser
Lange henstiller innstendig til ingeniør Bang at vi blir behandlet meget gentilt i økonomisk henseende (hvilket også ble gjort, om enn ikke så storstilt som Lange ønsket); men det er hans uttrykkelige standpunkt at oppsigelsen må foretas av N. 1. F.s kommissær, for:
«Det sier seg selv at den ting at en mann avsetter en kollega, og selv tar hans plass, direkte innbyr til mistanke i propagandaøyemed. At forholdet under enhver omstendighet vil bli mistenkt, sier seg selv. Men det er da alltid en styrke å vite at propagandaen bygger på løgnaktige versjoner».
Utkast til oppsigelsen
Endelig får Bang oversendt et konsept som ser slik ut:
«Ingeniør Arne Solem,
Teknisk Ukeblad.
Som kommissær for Den Norske Ingeniørforening meddeler jeg Dem herved, at De er avsatt som redaktør for Teknisk Ukeblad. Avsettelsen har øyeblikkelig virkning. Jeg anfører som begrunnelse det faktum at De er en uttalt fiende av det nye norske styre, som bl. a. har gitt London og Boston Radio stoff for 5 statsfiendtlige utsendelser. Det er under de forhåndenværende omstendigheter utelukket at en motstander av det norske styre sitter som leder av ingeniørstandens og P. F.s opinionsskapende organ.
Overensstemmende med Deres kontrakt oppebærer De full lønn i de første 6 måneder, siden halv lønn i ytterligere 2 år.
Oslo, den 25. juni 1941.»
Dette er selvfølgelig svært meget omkring redaktørens fratreden, men vi synes våre ingeniører har krav på en noenlunde fullstendig redegjørelse som også viser noe av mentaliteten bak den aksjon som satte vår forening ut av virksomhet i nesten 4 år og gjorde TU til et drøvtyggende organ. Den 7. juni tiltrådte Lange redaktørstillingen i TU og sendte allerede samme dag en skrivelse til TUs sekretær, ingeniør Ekloe og personalet hvor han bad om å få vite deres stilling til hans arbeid. Han ønsket nærmest en loyalitetserklæring. Etter en konferanse med det gamle bladstyres formann, som oppfordret personalet til å bli i sine stillinger, gav ingeniør Ekloe Lange beskjed om at personalet vilde fortsette med å gjøre sitt daglige arbeid som de hadde gjort i alle år. Lange på sin side erklærte at han bare ville skrive en spissartikkel hver uke og for øvrig ikke legge seg bort i TUs drift.
Forargede lesere skjelte ut ny redaktør
Langes redaktørtid ble kort og stormfull. Forargede lesere skjelte ham ut med det groveste skyts på åpne brevkort, Det Norske Ingeniørforbund ved ingeniørene Bang og Bonde likte ikke hans politiske ledere, og selv var han misfornøyd med sin gasje som fra hans synspunkt sett «ikke har noe maksimumsgrense oppad».
Allerede 20. august fikk Ekloe vite av Bonde at man ønsket å få Lange vekk fra TU da han ledet bladet i politisk retning. TU skulde bare være et fagblad, og den 9. september kunde Bonde meddele at han hadde fått «Foreningskontoret»s tillatelse til å oppsi Lange til fratreden 15. september.
Vi er tilbøyelig til å anta at herr T. Bang er den eneste redaktør i verden som aldri har satt sin fot innenfor sitt blads kontorlokaler
Både Bonde og Lange oppfordret ingeniør Ekloe til å overta redaktørstillingen, hvilket denne avslo, og kommissær Bang ble da ansvarshavende. Vi er tilbøyelig til å anta at herr T. Bang er den eneste redaktør i verden som aldri har satt sin fot innenfor sitt blads kontorlokaler.
Etter Langes fratreden falt forholdene i TU til ro. Noe styre ble ikke opprettet og fra nr. 38, 18. september 1941, ble overskriften på bladets tiltelside: «Utgitt av Den Norske Ingeniørforening og Den Polytekniske Forening» sløyfet.
Stort sett oversatt innhold
Da bladets tidligere fagmedarbeidere oppsa sine stillinger, og da der fra NS-ledelsens side ikke ble gjort noe for å ansette nye, har bladets tekstavdeling for den aller vesentligste del vært satt sammen av oversettelser fra svenske, sveitsiske og tyske tidsskrifter.
Opplaget som i 1940 var 5500 ble holdt uforandret tross masseutmeldelsene og bladet sendt til alle som var medlemmer av NIF før 1. januar 1941.
Dette prinsipp ble opprettholdt til februar 1945 da forsendelsen ble stoppet til de utmeldte medlemmer og opplaget tilsvarende nedsatt.
TUs økonomi har holdt seg forbausende godt oppe i disse år, hvilket vi ikke er i stand til å beklage når vi nå tar fatt igjen.
NS tok ikke penger
Vi vil ikke unnlate å nevne at NS-ledelsen hverken har krevet eller fått noe pengebidrag fra bladet utenom de kr. 200 pr. måned som ingeniørene Bang og Bonde hver bevilget seg — sannsynligvis for «ansvaret». Det er med en følelse av glad tilfredshet vi igjen er tilbake på vår gamle plass og med store forventninger tar vi fatt på arbeidet. Det vil ta en tid før TU presenterer seg som det skal, men vi ber leserne om tålmodighet i overgangstiden som vi vil forsøke å gjøre så kort som mulig.
Redaktør Arne Solem gikk av først i 1964, og er med det TUs lengstsittende redaktør.
Møtet i Stortinget 18. juni 1941 som Solem refererer til i teksten, var et møte mellom rikskommissær Josef Terboven og en rekke organisasjoner på kommissærens kontor på Stortinget. Terboven var rasende på motstanden mot den tyske okkupasjonsmakten, og fem organisasjonsledere ble arrestert under møtet. Organisasjonene fikk valget mellom å bli oppløst, eller å få ny ledelse godkjent av okkupantene.
