Mer enn 2000 boenheter, både leiligheter, rekkehus og eneboliger under bygging eller rehabilitering i Oslo er kontrollert av Sintef Byggforsk og Oslo kommune i perioden 2004–2007.
Nesten ingen av disse boligene ville tålt en vannlekkasje uten langt mer omfattende skader enn nødvendig.
Dyrere skader
Siden 1994 er forsikringsselskapenes utbetaling etter vannskader tredoblet.
Det fikk forsikringsbransjen og Byggforsk til å reagere. Resultatet foreligger nå i en rapport laget av Sintef Byggforsk i samarbeid med Oslo kommune.
Den rapporten gir inntrykk av at vannskadesikkerhet er et fremmedord i norsk byggenæring.
Dårlig ingeniørarbeid
– Vi ser at prosjekterende ingeniør ofte overlater detaljprosjekteringen til rørleggerbedriften, men håndverkere har tradisjonelt ikke kunnskaper om regelverket for prosjektering, sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Sintef Byggforsk.
Men Sintef Byggforsk har også dokumentert grundig at heller ikke prosjekterende ingeniører har tilstrekkelig kunnskap på området.
Utdatert
– Det var en som viste til en norm som gikk ut av bruk tidlig på 1980-tallet, og vi har sett forslag fra flere av Norges ledende rådgivningsfirmaer som rett og slett var helt bak mål, sier Fiskum.
Sintef Byggforsk fant svakheter i nær sagt hvert eneste bygg de kontrollerte.
Mange punkter
Listen er lang: fordelerstokk plassert over himling i tak, uten tilgang og uten fordelerskap. Fordelerskap som manglet både dør og sprutsikring. Fordelerskap gjemt bak toalett, skjulte kobberrør i vegger er bare noen av feilene.
Den vanligste feilen er innbygging av stigerør i vegger uten tilgang eller mulighet for synliggjøring av lekkasjevann. Dermed er kravet om at en lekkasje skal oppdages raskt ikke oppfylt. Heller ikke kravet om at røret skal være lett å skifte er oppfylt.
Rør i rør - utet tetting
Varerøret, eller ytterrøret, i et rør-i-rør-system er ofte montert uten endetetting, slik at det ikke er i stand til å ta opp vannet fra en lekkasje slik som forutsatt.
Vann fra mulige lekkasjer vil ofte bli værende i vegg, eller ført til rom uten sluk, slik som mange av byggene var prosjektert og utført. Resultatet av de fleste feilene blir at om en lekkasje oppstår vil skadene bli langt mer omfattende enn de ville blitt om arbeidene var korrekt prosjektert og utført.
Mangler kompetanse
Den mest åpenbare grunnen til at man ikke har tilstrekkelig fokus på krav til vannskadesikkerhet skyldes sannsynligvis at flere med prosjekteringsansvar ikke kjenner kravene, eller har forstått og tenkt gjennom konsekvensene av endringene i kravene i TEK 97, står det i rapporten.
– Det er et stort behov for opplæring, det gjelder alle ledd. Vi fant en rørleggerbedrift som har gjort samme feilen i 20 år uten å vite at det var galt. Det er også et problem at brudd på forskriftene ofte ikke får noen konsekvenser for de ansvarlige, sier Fiskum.
