RENAS fyller ti år i dag, og har på den tiden samlet inn 400.000 tonn elektrisk og elektronisk avfall (EE) fra norske bedrifter.
98 prosent
Det er mer enn hva noen andre land i verden kan vise til, og tilsvarer 25.000 stappfulle trailere.
– I 2008 hadde vi en innsamlingsgrad på 98 prosent. Elektriske produkter inneholder noen av de mest skadelige miljøgiftene vi omgir oss med. For eksempel kvikksølv, bly, kadmium, PCB og bromerte flammehemmere. Ved å plukke ut all giften spares naturen for omfattende forurensning, sier administrerende direktør Gunnar Murvold i RENAS i en pressemelding.
Sparte utslipp
I løpet av de ti årene har det blant annet blitt tatt ut 20 tonn kvikksølv, 270 tonn bly og 120 tonn bromerte flammehemmere fra avfallet.
I tillegg har man spart atmosfæren for 15 tonn av klimagassen svovelheksafluorid (SF 6), som av det internasjonale klimapanelet er ansett som den mest potente klimagassen de har sett på.
SF 6 har faktisk et oppvarmingspotensiale 22.200 ganger høyere enn CO2.
Enorm miljøsuksess
RENAS anslår selv at om alle landene i EU-området hadde samlet inn like mye EE-avfall, ville det totalt dreid seg om rundt 40 millioner tonn.
– Innsamling og behandling av EE-avfall er en enorm miljøsuksess i Norge. En mer aktiv internasjonal miljøpolitikk ville gitt store miljøgevinster globalt. I EU er bevisstheten og kunnskapen om dette liten i forhold til skadevirkningene som EE-avfall medfører, sier Murvold.
Tok ansvar
Men det har ikke alltid vært slik. På midten av 1990-tallet krevde norske myndigheter at det ble gjort noe med EE-avfallet, og varslet om både miljøavgifter og krav om innsamling.
Det ville bransjen helst slippe, og i 1997 stiftet Elektroforeningen og TBL Elektro - som nå hører inn under Norsk Industri - selskapet RENAS for å gjøre noe med saken.
For å unngå miljøavgiftene sa bransjene at de ville ta ansvar selv.
Frivillig ordning
I 1999 avtalte staten og RENAS en frivillig ordning, og det ble ingenting av avgiften.
De stilte imidlertid krav om at minst 80 prosent av avfallet måtte samles inn innen 2004. For svovelheksafluorid var kravet 30 prosent reduksjon innen 2010, men allerede i 2008 var utslippene kuttet med 55 prosent, skriver Aftenposten.
Stolt
Daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen var arkitekten bak ordningen, og sier man kan være stolte av den.
– For oss var det viktig å få på plass et system som gjorde produsentansvaret operativt for bransjen og de forskjellige avfallsfraksjonene. Systemet gjør at vi gjenvinner enormt mye. Gjenvinningsgraden er bare helt fantastisk! Mange land har blitt inspirert av den norske modellen, sa Berntsen til RENAS' nettsider nylig.
Jubileet markeres i dag med et miljøseminar på Gamle Logen i Oslo. HKH Kronprins Haakon og SFT-direktør Ellen Hambro vil være til stede.
