Regjeringen jobber for å korte ned tiden mot bygging av havvind og tar sikte på at de første prosjektene kan være i drift før 2030.
Havvind er en viktig del av regjeringens tillegg til energimeldingen, som legges fram i dag, fredag. I dag tar ordinær konsesjonsbehandling åtte-ni år, men regjeringen vil at det skal skje raskere.
– Regjeringen vil arbeide for å effektivisere konsesjonsprosessene og korte ned tiden fram mot bygging av havvind slik at de første havvindprosjektene kan være i drift før 2030, sa olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) da han la fram hovedpunkter fra tilleggsmeldingen fredag.
Regjeringen vil starte grunnundersøkelser og miljøkartlegging.
– Regjeringen vil legge til rette for at nettkunder på land ikke skal bære investeringskostnader av nettet til havs for de første prosjektene, ifølge Aasland.
Vindkraft på land
Regjeringen vil også at konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land tas opp igjen etter en tre år lang pause.
– Men det må skje med kommunenes vilje. Jeg tror vi får med oss mange kommuner på det, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) og viser til at de også har sendt ut et forslag om produksjonsavgift på høring.
Han viste til at de også har sendt ut et forslag om produksjonsavgift på høring, og at han tror vindkraft på land betyr en betydelig mulighet for norsk industri.
– Vi er beredt på å starte behandlingen av vindkraft på land, sa Aasland.
Har etterlyst avklaring
På forhånd hadde regjeringen varslet at tilleggsmeldingen skulle «tydeliggjøre regjeringen sine ambisjoner i energipolitikken i en tid preget av stor uro». Olje- og energinæringen og fagbevegelsen forventet klare svar.
– Jeg mener regjeringen må avklare hva de mener om hybridkabler. Det er helt klart aktuelt på lengre sikt å ha mer kraftutveksling, og det bør vi legge til rette for allerede nå, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum til TV 2.
Fra Industri Energi forventes klare produksjonsmål på havvind innen gitte tidsfrister, for eksempel hvor mange terawattimer (TWh) havvind det skal produsere innen 2030.
– Det ville vært et viktig signal til de som nå vurderer å investere i havvind, sier forbundsleder Frode Alfheim.
– Minst mulig prat
På arbeidsgiversiden er man minst like utålmodig. Administrerende direktør Hildegunn Blindheim i Norsk Olje og Gass ønsker seg «minst mulig prat og mest mulig konkrete ambisjoner». Særlig gjelder det planer for både CO2-fangst og lagring, hydrogen og havvind.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) peker på at høye strømpriser og energisituasjonen på grunn av krigen i Ukraina er en påminnelse om hvor viktig bidrag norsk energi er for både norsk industri og for Europa.
– Vi forventer at vi skal vesentlig opp i tempo og ha en massiv havvindutbygging, mer utbygging av vind på land og vassdrag. Vi må sikre en mye høyere kraftproduksjon, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO til NTB torsdag.
Han mener det er viktig å få opp tempoet både for å nå klimamålene og for å bistå Europa, som vil gjøre seg mindre avhengig av russisk gass.
– Vi er veldig utålmodige. Næringslivet ligger foran politikerne, sier han.
Han etterlyser raskere saksbehandling og utlysning av konsesjoner for vindkraft både til havs og på land, så vel som utbygging av vassdrag. I tillegg krever næringslivsorganisasjonen hybridkabler, som gjør det mulig å eksportere havvind fra Nordsjøen til Europa.
– Vi trenger et krafttak for fornybar kraft
Det viktigste budskapet i regjeringens tillegg til energimeldingen er at man trenger et krafttak for fornybar kraft, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Han sier energi har fått en aktualitet man ikke ønsket, med blant annet krigen i Ukraina som har drevet opp prisene – og som gjør at man må tegne opp energikartet på nytt.
– Det er mange forhold man knapt kunne tenke på da energimeldingen fra den forrige regjeringen kom i fjor vår. Den hadde mange gode sider, men vi så behovet for å lage en ny energimelding og har fått bekreftet det behovet de siste ukene, sier Støre.
– Det viktigste budskapet er at vi trenger et krafttak for fornybar kraft. Vi må i Norge få fram mye mer fornybar kraft, og det er en europeisk oppgave.
Han mener Norge har gode forutsetninger.
– Vi kan få mer ut av eksisterende vannkraft, vi bør få farten opp når det gjelder vind på land, og vi må gjøre et krafttak for å få vindkraft fra havet – og også sol. Det er den store utfordringen og oppgaven.
– Og så er det viktig at vi gjør kraften tilgjengelig for industrien. Industrien skal være en motor for å kutte utslipp og skape jobber.
Aasland om elektrifisering: – Vi er jo så å si ferdig
