.jpg){kind=small}
Olje- og energiminister Terje Aasland presiserer til Stortinget at han ikke vil satse på jordvarme. Innsatsen bør heller legges inn der Norge har «nasjonale fortrinn og gode kunnskapsmessige forutsetninger».
Det melder NRK.
− På Island, som har verdens reneste energimiks, står geotermisk varme for 26,5 % av elektrisitetsproduksjon og 45 % av oppvarming av bygninger, skrev stortingsrepresentant og medlem av Stortingets energi- og miljøkomiteé Marius Arion Nilsen (Frp) i et skriftlig spørsmål til olje- og energiministeren den 9. mars. − Hvordan vurderer regjeringen potensialet for geotermisk energi i Norge, og om de vil styrke forskning og utvikling på feltet, spurte han.
I Norge er geotermisk energi lite utbredt som energikilde, utover tre-fire terawattimer vi hender med varmepumpe, stort sett for oppvarming av bygg. På Island derimot står seks geometriske kraftverk i 2006 for over en fjerdedel av landets elektrisitet.
− Andre områder viktigere
Det er betydelig potensial for å bruke lavtemperatur geotermisk energi til oppvarmingsformål, skriver Aasland i sitt svar til Nilsen. Men:
− Når det gjelder utnyttelse av geotermisk energi til kraftproduksjon, er det per i dag andre områder som vil være viktigere for å sikre den nye fornybare kraftproduksjonen vi trenger nå og fremover.
Å bygge ut kraftverk basert på geotermisk energi har til nå ikke vært lønnsomt, mener Aasland.
Mens Island har tynn jordskorpe, må man i Norge rundt fem kilometer ned i grunnen for å finne temperaturer som er høye nok til kraftproduksjon.
Til tross for at regjeringens Energi21-strategi trekker frem geotermisk energi som et av teknologi- og kunnskapsområdene det er behov for å videreutvikle, er det ikke et prioritert satsingsområde i strategien.
− For å møte klimautfordringene bør den norske forsknings- og innovasjonsinnsatsen på energiområdet først og fremst konsentreres rundt de prioriterte områdene som Energi21 trekker frem, der vi har nasjonale fortrinn, et aktivt næringsliv og gode kunnskapsmessige forutsetninger, skriver Aasland.
Havvind, vannkraft, energieffektivisering, CO2-håndtering og hydrogen er kortene regjeringen satser på.
− Samtidig skal vi være åpne for at utviklingen kan gjøre geotermisk energi mer aktuelt i fremtiden, sier Aasland.
Geotermisk energi forsyner nå Googles datasentre med strøm
