Regjeringen har som mål å bygge ut for bioenergi tilsvarende 14 TWh innen 2020.
Det er en dobling av dagens forbruk i industrien og byggenæringen.
Men det som i utgangspunktet er gunstig for Norges klimagassutslipp, kan påføre negative effekter på biomangfoldet, advarer Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en ny rapport.
Ingen retningslinjer
– Bioenergi er ikke alltid like enkelt som noen vil ha det til. En må ha system for hvor og hvor mye en kan ta ut. I dag finnes det ingen norske retningslinjer, sier NINA-forsker Anne Sverdrup-Thygeson til Klassekampen.
I rapporten pekes det på at utnytting av bioenergiressurser fra skog- og landbruk kan skje på akseptable måter. Samtidig er det en risiko for at slik høsting truer biomangfoldet. Det handler om truede vegetasjonstyper og dyrearter som blir enda mer utsatt ved mer intensiv hogst i nye skogsområder.
Netto gevinst
Rapporten konkluderer med at dagens planer for utnyttelse av biomasse til bioenergi er for generelle og uspesifikke med hensyn til konkrete tiltak, arealer og driftsformer til å gi presise anbefalinger i forhold til biologisk mangfold.
Sverdrup-Thygeson advarer dessuten mot at uttak av biomasse ikke automatisk gir netto gevinst i det totale klimaregnskapet.
– Dersom en slipper ut mer CO2 ved å kjøre lastebiler fram og tilbake for å hente ut biomasse, blir det ingen gevinst. I tillegg vet vi veldig lite om hva som skjer med karbonet som frigjøres når vi flatehogger. Mange mener det tar lang tid å bygge opp nye karbonlager i jorda, sier hun til Klassekampen.
