Lyse Energi er inne i flere vindkraftprosjekter, men snakker ikke helt som andre aktører i vindkraftbransjen når det kommer til bransjens rop etter bedre støtteordninger til fornybar energi.
Det faller ikke i god jord blant vindkraftentusiaster i bransjen.
Godt nok
Da Lyse lanserte prosjektet Ulvarudla vindpark i grenseområdene i Time, Gjesdal og Bjerkrheim i Rogaland for snaut ett år siden, var produksjonssjefens tale klar. De norske, offentlige subsidiene for vindkraft var gode nok for å få lønnsomhet i prosjektet.
– Det er ingen grunn til å skylde på politikerne for dårlige rammer. For så vel Ulvarudla som Brusali-karten er subsidiene gode nok, sa Aamodt til Stavanger Aftenblad den gangen.
I dag står han fortsatt ved uttalelsen, selv om regnestykket har endret seg.
Offentlig sløsing
– Byggkontraktene og selve vindmøllene er blitt en del dyrere siden den gang. Vi har likevel fortsatt klokkertro på Ulvarudla-prosjektet. Det ligger i et område med ekstremt gode, naturgitte betingelser. Det blåser opp til 10 m/s i et område med 30 kV kraftledninger i nærheten, noe som gjør det lett å koble seg på, sier produksjonssjef Arne Åmodt i Lyse, som også sitter i styret til Norsk Vindkraftforening – Norwea.
Han presiserer imidlertid at investeringsbeslutning ligger ett til to år unna.
– Har dere fått kritikk fra vindkraftbransjen fordi dere går ut og flagger lønnsomhet med dagens støtteordninger?
– Det er nok andre aktører i bransjen som skulle sett at de hadde like gode prosjekter. Alle aktører vil ha best mulige rammevilkår, men vi kan ikke være med å flagge rammevilkår i Norge som gjør at alle prosjekter, også de dårlige, blir satt ut i livet. Det vil være å sløse med offentlige midler. Vi må erkjenne at myndighetene vil innrette støtteordninger slik at bare en del av vindkraftprosjektene blir gjennomført, sier Åmodt.
Nei til vindkraftsubsidier
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities mener det ikke finnes sterke argumenter for å bruke offentlige midler til å subsidiere vindkraftproduksjon.
– Vindkraft blir bygget ut av seg selv den dagen kraften det blir lønnsomt. Det blir den dagen annen kraftproduksjon er dyrere, når CO2-avgiften og kvoteprisen blir høy nok. Nå er det ikke marked for vindkraft, men kraften kan bli lønnsom som et supplement til annen kraftproduksjon i framtiden, sier Andreassen.
Å bruke statlige kroner på vindkraft til havs, er noe annet mener sjeføkonomen. Da dreier det seg om betydelig behov for teknologiutvikling, og prosjektstøtte i en sårbar fase. For landbasert vindkraft er teknologien allerede på plass.
Leder i vindkraftforeningen (Norwea) Øyvind Isachsen er sterkt uenig, både med Åmodt og Andreassen. Han mener ingen av landene i Europa som har oppnådd stor utbygging av vindkraft, hadde klart det samme uten betydelig offentlig støtte.
Mener Lyse er naive
– Lyse er litt naive. Det er ingen som vil at dårlige vindkraftprosjekter skal bygges ut, men det har ingenting med nivået på støtteordninger å gjøre, dette må holdes atskilt. NVE kommer uansett inn og setter foten ned for prosjekter som ikke har livets rett. Noen av aktørene har imidlertid så mye penger på bok at de har råd til å sette lønnsomheten i andre rekke, sier Isachsen, og legger ikke skjul på at han sikter til Lyse.
– Den dagen vindkraften blir lønnsom er det kraftunderskudd i Norge. Og man bygge ikke vindkraftparker over natten. Det haster med å bygge ut, dersom målet om 3 TWh fornybar energi innen 2010 skal nås. Etter at forhandlingene om grønt sertifikatmarked stanset opp i Norge, har det ikke skjedd noe i det norske vindkraftmarkedet. Vi hadde kraftunderskudd i Norge sist måned, og man må være forberedt på å betale for å få opp produksjon av fornybar energi i stedet for å importere møkkete kraft fra Europa, sier Isachsen.
