– Vi ser at debatten om mulig mangel på tiltak i forbindelse med terroren i Algerie, allerede er i gang. Det er ikke fruktbart. Mangelen på enkelttiltak berører ikke diskusjonen om hvordan vi skal drive risikostyring for høyrisikoaktivitet i regioner med høy politisk risiko, sier ekspert på sikkerhetskultur Stian Antonsen i Safetec, et selskap med lang erfaring innen risikostyring i olje- og gassbransjen.
Må se helhet
Antonsen viser til etterspillet til 22. juli, hvor blant annet politidirektør Øystein Mæland måtte gå av.
– I etterkant av store hendelser har man en tendens til å kreve at hoder skal rulle. Det fremmer ikke nødvendigvis arbeidet for å lære av hendelser. Man må forstå årsaksbildet som brakte oss inn i situasjonen, og analysere hvordan helheten fungerer, organisasjon, ledelse og ansatte i samspill, sier Antonsen.
Han spår et paradigmeskifte innen faget etter angrepet i Algerie, i kombinasjon med 22. juli, med økt oppmerksomhet om hendelser som tidligere har vært vurdert som lite sannsynlige.
– Sikkerhetsfaget er veldig fragmentert, og det stiller store krav til ansatte som jobber med sikkerhet i ulike selskaper. De har ofte en plan for risikostyring, security og operasjonell sikkerhet, men planene er ofte lite integrerte. Dette blir bransjens store fokus framover, tror Antonsen.
Les også: Burde Statoil ta så høy risiko?
Brutal demonstrasjon
Samtidig advarer han mot å la Algerie bli førende for alt beredskapsarbeide framover. Det er viktig å løfte blikket og ikke bare planlegge ut i fra muligheten for terrorangrep.
– Norge har de siste to årene fått demonstrert hvor sårbare vi er. Vi har fått de mest brutale revisjonene av vårt samfunns beredskapsevne, og det viser seg at vi har en vei og gå for å beskytte våre vitale funksjoner. Det har åpnet seg et vindu for å jobbe faglig med disse tingene, det må vi benytte oss av, sier Antonsen.
Les også:
Kraftselskap øver ikke på terrorangrep
– Kraftsystemet må ikke bli lavterskel-tilbud for terrorister
