«Ingeniørjuletrær» er bygg som er påklistret all verdens energisparende dingser, uten en helhetlig idé bak.
– Når man setter for mange tekniske installasjoner på et bygg, kan man komme i den situasjonen at de jobber mot hverandre, det blir ikke optimalt og heller ikke økonomisk forsvarlig, sier professor Anne Grete Hestnes ved NTNU.
– Det er eksempler på at bygninger er lesset på for mange tiltak, sier hun, og nevner blant andre et bygg i Chicago med vindmøller på taket.
Arkitekt + ingeniør må bli sant
Hestnes leder det store forskningsprosjektet ZEB (Zero Emission Buildings) som fikk status som et av åtte forskningssentre for miljøvennlig energi.
Det var på konferansen om ny norsk arkitekturpolitikk hun advarte mot ingeniørjuletrær.
– Det finnes en del nullutslippsbygg allerede selv om det ikke er så mange. De fleste er ganske trasige. Vi må begynne med målene, ikke løsningene, og vi må se helheten, ellers blir det juletrær, sa Hestnes på en konferanse om ny norsk arkitekturpolitikk.
Hun sier at optimale nullutslippsbygg krever at arkitekter og ingeniører arbeider sammen helt fra startfasen.
– Det er for mange eksempler på at arkitektene har tegnet huset først, så kommer ingeniørene inn etterpå for å rette på ting.
Må produsere strøm
Et ekte nullutslippsbygg må også produsere elektrisk strøm for å levere til nettet.
– Det er fordi definisjonen på et nullutslippsbygg krever at man tar hensyn til både produksjon, drift og avhending av bygget. Det er ikke mulig å tenke seg produksjon med nullutslipp. Derfor må bygget levere energi i løpet av levetiden.
– Er det mulig i praksis?
– Ja, og det er det morsomme. Det er også mulig med dagens teknologi. Men med nye løsninger og innovasjoner blir det lettere å få til.
Nederland i tet
I Nederland diskuteres det nå om alle nybygg skal være nullutslippsbygg fra 2020.
De diskuterer også om alle bygg skal være nullutslippsbygg innen 2050.
