I sitt manifest beskriver massedrapsmannen Anders Behring Breivik at han var forsiktig på nettet for å unngå å bli sporet opp av myndighetene. Men han har likevel flere lagt igjen svært mange spor uten at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) så noen sammenheng:
- Han skaffet seg 5.700 Facebook-kontakter og 8.000 e-postadresser til ekstremister over hele verden.
- Han postet flere islamfiendtlige innlegg, blant annet på dokument.no.
- Han bestilte spesialutstyr som bajonett, lasersikte og magasiner med 30 skudd til en halvautomatisk rifle over nettet.
- Han skaffet seg store mengder ulike kjemikalier, legemidler og gift (ren nikotin) i nettbutikker.
Les også: Politiet samler inn elektroniske bevis mot Breivik
Vanskelig å fange opp
Leder for Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, Morten Dæhlen, sier det er svært krevende å fange opp nettaktiviteten til personer som ikke er under mistanke.
– Mitt inntrykk, uten at jeg på noen måte har oversikt over den aktuelle saken, er at den terrorsiktede ikke har satt spor som skulle tilsi at han ville gjennomføre ugjerningene den 22. juli. Sannsynligheten for å kunne fange opp denne type aktivitet gjennom å studere generelt innhold på nettet er etter mitt skjønn veldig liten, men det kan selvfølgelig alltid utvikles bedre systemer for å systematisere og søke i informasjon som er tilgjengelig, sier Dæhlen til Teknisk Ukeblad.
Les også: Kjøpte kjemikalier og utstyr på eBay
Advarer mot overvåking
Instituttlederen advarer mot innføring av større grad av overvåking på nettet.
– Det vil alltid være mulig å lage tekniske løsninger som kontrollerer eller overvåker trafikken og innholdet som flyter på Internett, men jeg mener det er helt uakseptabelt å innføre slike systemer i et åpent og inkluderende demokrati der personvern og ytringsfriheten er viktige grunnleggende verdier.
Skulle dyrke meloner og grønnsaker: <br/> Hadde tilgang til bombemateriale
Grunn til mistanke
Han presiserer at det er viktig å skille mellom systemer som til enhver tid overvåker eller kontrollerer alle, og systemer som myndighetene måtte finne det riktig å bruke for å framskaffe informasjon. Dette gjelder blant annet i tilfeller der det er såkalt skjellig grunn til mistanke til personer eller grupper av personer.
– Jeg er meget kritisk til innføringen av generelle systemer DLD vedtatt etter maratondebatt (DLD), men tilhenger av å gi politiet mer ressurser til å utvikle metoder og systemer som er bedre tilrettelagt for systematisering og søk i informasjon som politiet allerede har tilgang til.
– Kunne overvåkingssystemer avverget terroren?
– Om bedre systemer kunne ha avverget bombeangrepet i Oslo og massakren på Utøya vet jeg ikke, men det er lite sannsynlig. Det er grunn til å frykte mer overvåking på nettet, men jeg har også tiltro til norske politikere som har møtt terroren med mer åpenhet, mer demokrati og mer humanitet for å sitere Jens Stoltenberg, sier Dæhlen.
Les også: Bombebilen sto i Oslo i to dager før bomben smalt
Amerikansk overvåking
Etter 11. september har FBI brukt datainnbruddsprogramvare for å avsløre terrorister, bombetrusler og utpressing, Metoden har skapt skarpe reaksjoner i datamiljøet. Samtidig viser dokumenter Wired.com har fått tak i at myndighetenes datahacking har gitt resultater.
– Er det mulig at amerikanske sikkerhetsmyndigheter ville fanget opp aktiviteten til den siktete om han var amerikansk?
– Det er overveiende sannsynlig at amerikanske sikkerhetsmyndigheter har kommet lenger enn de fleste etter den massive satsingen på sikkerhet og overvåking som er gjennomført i USA etter terroraksjonen den 11. september 2001. Hvor langt vet jeg ikke, sier Dæhlen.
Våpentypen brukt på Utøya: Selges på finn.no
Les også:
Lokale hensyn må vike for nasjonalt nødnett
Politiet sendte faks under redningsarbeidet
Teknologi avgjørende for flere funn ved Utøya
