Det var en lykke at Riis-Johansen ble stoppet, oppsummerer Jan Onarheim, leder for Norwegian Smartgrid Centre, i TU ofte omtalt som «landslaget» innen AMS/smartgridutvikling i Norge.
Det han tenker på, er den tidligere energiministerens initiativ fra januar 2011 om å gi Midt-Norge en framskutt rolle i AMS-utrullingen (se fakta), med to år kortere frist enn alle andre.
Onarheim mener risikoen har vært stor for politiske feilslutninger på AMS-området, med 2013-fristen som det klareste eksemplet.
– Elkraft er ikke noe tema for folk flest, av forskjellige grunner. Og manglende kompetanse i diskusjonen kan gi de mest forunderlige beslutninger, sier Onarheim.
Les også: Det svenske AMS-havariet
Fallgruver i sikte
NVEs AMS-forskrift, som gir nettselskapene krav om å kjøpe inn AMS-målere med støtte for timeavlesning og på sikt kvartersavlesning, har fått skryt for å være framtidsrettet.
Onarheim er mer nøytral i ordbruken.
– Minimumskravet er ikke særlig offensivt, men gir rom for dem som vil være det, sier han.
Han mener imidlertid at det ikke finnes noen «quick fix» i Midt-Norge, og at risikoen derfor er lav for at norske politikere benytter neste strømkrise til å vise populistisk handlekraft.
– Et kortsiktig krav om timemåling lar seg eksempelvis ikke gjøre i Norge, av den enkle grunn at målerne som kreves ikke er montert. Da er jeg mer bekymret for en eventuell styrt strukturendring i nettselskapene, dersom denne ikke blir godt nok utredet, sier Onarheim.
Les også: Advarer mot milliardinvesteringen i AMS
Ber om løsere tøyler
På leverandørsiden finner vi blant andre Hafslund-eide Embriq, for tiden også med svenske nettselskaper i tidsnød på kundelista.
– Analyser viser at omtrent 25 prosent av svenske nettselskaper må endre it-plattformer eller nettinfrastruktur, i tillegg til målerne, for å følge timekravet. Man kan slippe å bytte ut et helt distrikt for én kunde gjennom å la måleren kommunisere via GPRS. Men du får et lite homogent system. Hvis herr Svensson vil ha det, må han få det, sier Embriq-direktør Thomas Pettersen.
Han tror kravet om 80 prosent AMS-utrulling ett år før fristen (altså utgangen av 2015) har det største politiske «katastrofepotensialet» i Norge.
– Logistikk- og installasjonskapasitet tilsier at hastverk blir kostnadsdrivende. Installasjonsselskapene må virkelig stå på, og et rigid krav om 80 prosent dekning ett år før kan skyte prislappen i været. Forskriften sier ikke noe om konsekvensene, men bruker uttrykket «må være ferdig». Heller enn dagbøter og lignende, håper jeg myndighetene snakker med bransjen. Det handler også om kvalitet, sier Pettersen.
Les også: Slik kan hackere mørklegge Norge
Hastverk gir lavere satsing
Konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønder-Energi ber myndighetene være klar over at AMS-prosjektet går «veldig, veldig fort».
– Dette er et svært ikt-prosjekt som omfatter hele bransjen. Stramme frister gjør at man ikke rekker å utrede teknologiske og økonomiske modeller. Det gir stor usikkerhet, sier Gjersvold.
Konsekvensen av usikkerhet er et ønske om å minimere risiko.
– De som håper på stor muligheter med hurtig AMS-gjennomføring, vil derfor sannsynligvis ta feil. Realiteten er at du prøver å være så forsiktig du bare kan, men samtidig tilfredsstille kravene. Muligheter du trenger mer tid til, vil du utsette og komme tilbake til senere enn ellers – kanskje aldri, sier han.
