– Gammel kunnskap har gått i glemmeboken, hevder Hanne Jonassen.
Barcode-bygningene i Bjørvika står som lameller der vinden presses gjennom.
– Utformingen av øvrig bebyggelse vil bli avgjørende for hvor trivelig området blir, ikke bare utseendemessig, men også for lokalklimaet i området. Hvis det kommer et nytt Barcode-prosjekt på utsiden, vil det blir sinnssykt forblåst, sier hun.
Jonassen er også kritisk til mye av den boligbyggingen som har skjedd, og skjer, når Oslo fortettes.
– Tidligere så man at industri og lavstatusboliger ble lagt i dalbunnen, mens de bedrestilte bygde sine boliger i dalsiden. Nå som industrien flytter ut, blir det ofte bygget boliger på gamle industritomter som blir annonsert med attraktiv beliggenhet. Men beliggenheten er sjelden attraktiv, sier Jonassen.
Kværnerbyen uegnet
Hun trekker frem Kværnerbyen i Lodalen som et typisk eksempel på at et gammelt industriområde som er lite egnet til boligformål blir fylt opp med flere hundre boliger.
– Jeg stiller spørsmål ved om det i det hele tatt skulle vært boliger der, men under ingen omstendigheter så mange som er planlagt, sier hun.
I kommuneplanen for 2004 er det regulert for 1600 til 1800 boliger i Kværnerbyen. – Det bør reduseres i hvert fall med en tredjedel, sier Jonassen.
Hun peker på at Kværnerbyen ligger i en kuldegrop der det er kaldere enn i områdene rundt. – På vårparten ser man ofte at det fortsatt er is på veien i området, mens det er tørt og fint ellers, påpeker Jonassen. – Boliger som er lagt i en kuldegrop får også større energibehov til oppvarming, og dermed får også beboerne høyere utgifter.
Og det kan få langt mer alvorlige konsekvenser enn at beboerne må ha på seg mer klær. – Hvis et område med lavere temperatur enn de nære omgivelsene blir lukket inne vil forurenset luft også bli lukket inne, det er ikke bra for de med luftveisproblemer.
Amatører
Jonassen nevner Hotel Plaza som et annet grelt eksempel på hvordan det ikke burde vært gjort. – Det er nesten ikke tall på hvor mange vrengte paraplyer man kan se der nede. Høyhuset skaper kastevinder. Forholdene ville vært bedre hvis det var bygget flere høyhus, med forskjellig høyde, i området.
Hun mener noe av årsaken er at vind- og temperaturforhold på lokalt nivå er tillagt altfor liten vekt i arkitektutdanningen. – Ja, utdanningen er mangelfull og har vært det i mange år. Vi har lenge vært amatører på byplanlegging.
Som et formildende element trekker Jonassen frem manglende dataverktøy. – For så store områder som utbyggingen i Lodalen finnes det ikke gode nok simuleringsverktøy. Det er mulig å ta for seg enkelte deler av problemstillingen, men det vanskelig å ta hensyn til alt slik som det er i dag, fastslår Jonassen.
