I avisa dagen etter ville folk lese at jeg hardnakket forsvarte å leie inn underbetalte østeuropeere.
Dette var andre gang jeg uttalte meg om dette til pressen.
- Det er slike plikter som følger med det å ha en lederstilling, hadde Hjalmar Johansen trøstende sagt til meg dagen før. Jeg følte meg likevel ille til mote.
- Dette går greit, sa Alfred A med adm. dir.-stemmen sin. Han brisket seg lett i sitt varemerke, den noe gammeldagse dobbeltspente dressen.
- Jeg har akkurat fått melding om trøbbel med et annet prosjekt. Det gjelder byggingen av det nye mediemuseet. Det viser seg at løsningene arkitektene har valgt blir dyrere enn forutsatt. Jeg har bedt om nye reviderte tegninger. Jeg vil at du følger opp saken, sa han.
- Mediemuseet? Av avisene kalt tidenes mest spennende bygg i Norge?
- Det er korrekt. Problemet er at arkitekter ikke har peiling på budsjettstyring. Bygger vi det bygget de har tegnet, vil prosjektet bli en halv milliard dyrere enn budsjettert, sa han.
Dagen etter troppet jeg opp i arkitektfirmaets fasjonable lokaliteter sammen med Andreas Ohm. Alle arkitektene var kledt i svart. Flere hadde både svart høyhalset genser og svart blazer. Vi ankom i rutete skjorter og litt slitte dressjakker.
Stemningen var anspent da vi satte oss til møtebordet. Arkitektenes direktør Jon H. tok ordet:
- Vi reagerer sterkt på at dere vil rasere et av de mest spennende byggene i Norge gjennom tidene. Jeg har derfor invitert næringslivsavisa til å overvære dette møtet, slik at dette kommer offentligheten for øre, sa han og nikket mot en tynn herre bakerst i lokalet.
Det var den samme journalisten jeg hadde snakket med dagen før.
