Denne uka har Teknisk Ukeblad skrevet flere saker om prosjektet med å skaffe nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene.
Vi har omtalt mulige kandidater fra Sikorsky, Bell og Leonardo.
Den største leverandøren, iallfall når vi snakker om sivile helikoptre, heter Airbus og er dessuten tungt inne i Forsvaret allerede i dag gjennom sin majoritetspost i NH Industries som produserer NH90.
Selskapet synes det er for tidlig å gå detaljert inn i hva de eventuelt kan tilby Norge, og nøyer seg med følgende kommentar:
– Airbus Helicopters følger nøye med på situasjonen i Norge, og vi ser fram til kontakt med anskaffelsesmyndighetene så snart den formelle prosessen kommer i gang, skriver en talsperson for helikopterprodusenten i en e-post til Teknisk Ukeblad.
NH90 i transportrolle
Airbus har en stor helikopterportefølje, men to av de militære kandidatene har en terskel å forsere før de blir valgt av Norge. Ikke bare tidligere nevnte NH90, men også H225M Super Puma.
H225M risikerer å møte motstand her til lands, ettersom transmisjonssystemet er det samme som satt på helikopteret som styrtet ved Turøy og som Statens havarikommisjon har sagt må redesignes for å kunne regnes som trygt. De sivile H225-helikoptrene er tatt ut av bruk på norsk sokkel.
Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til, kommer Airbus neppe til å forsøke å fremme en løsning som involverer Super Puma.
Når det gjelder NH90, som Norge har i maritim versjon (NFH) og er i ferd med å fase inn som fregatt- og kystvakthelikopter, er dette også i bred bruk som taktisk transporthelikopter (TTH) rundt i verden.
Sistnevnte er også i ferd med å videreutvikles til bruk for franske spesialstyrker og får navnet TFRA Standard 2 og vil på papiret også være aktuell for Norge. Det gjenstår å se hvordan flere NH90 tas imot politisk i lys av erfaringene Norge har med NH Industries (Airbus, Leonardo og Fokker) de siste 20 årene.
På en annen side finnes det åpenbart fordeler med en enhetsflåte, og for Forsvaret kan det være lettere å håndtere ett produkt enn flere forskjellige. Kanskje er det også mulig å utnytte at vedlikeholdsbelastningen vil gå ned når helikopteret begynner å bli mer modent. Fra Forsvaret er det dessuten gjentatte ganger kommunisert at de er meget fornøyd med ytelsen på helikopteret når det først er i lufta.
Forsvaret har også et ansvar
Samtidig kom det i fjor høst fram at produsenten fortsatt strever med å levere ferdige helikoptre og tilstrekkelig med deler til Norge, slik at Luftforsvaret tvinges til å fly enda mindre enn planlagt i 2021.
Men ser man generelt på NH90-problemene i Norge, blir det for enkelt å bare skylde på leverandøren, noe Riksrevisjonen påpekte for tre år siden. Deres gjennomgang hektet deler av ansvaret for at anskaffelsen skled ut på Forsvaret selv, blant annet på grunn av mangler i kontrakten, dårlig planlegging og manglende koordinering og styring i lange perioder.
Riksrevisjonen påpekte at NH90-prosjektet har manglet én aktør, overordnet alle de andre, som tok ansvaret for effektiv samordning og beslutningstaking. Rapporten beskrev Forsvarsdepartementet som en «distansert og utydelig» prosjekteier som ikke har hatt god nok styring til å fange opp utfordringene slik at det ble iverksatt tiltak i tide.
.jpg)
Det nye lynraske Airbus-helikopteret nærmer seg byggestart – men jomfruferden er utsatt
Mindre SOF-helikoptre
Som Teknisk Ukeblad har skrevet i flere saker, er kravspesifikasjonene til de kommende helikoptrene, om de er skrevet, ennå ikke offentlig kjent. Dersom helikoptrene for hæren skal ha evnen til taktisk forflytning, stiller det naturligvis visse krav til størrelse og løfteevne.
Samtidig finnes det eksempler på andre SOF-avdelinger i verden som i nyere tid har gått for lettere helikoptre, eksempelvis de tyske som bruker Airbus H145M.
Dette vil trolig fordre at det blir besluttet å gå en modell med ulike plattformer for transporthelikoptre og spesialstyrkehelikoptre.
Denne helikoptertypen er mest kjent som ambulansehelikopter her til lands. Norsk Luftambulanse var for øvrig i fjor høst lanseringskunde på H145 med den nye femblads hovedrotoren og skal i tillegg oppgradere samtlige av dagens åtte T2-helikoptre med den nye hovedrotoren.
H145 tapte finalerunden til Leonardo AW169 i konkurransen om å levere de nye norske politihelikoptrene for tre og et halvt år siden.
I sjiktet over H145M er det også en militær versjon av nye H160 på vei, i første omgang til den franske hæren, spørsmålet er om de kommer tidsnok for Norge.
H160 fløy første gang for snart seks år siden og har flere iøynefallende designnyvinninger: En enorm skråstilt, innkapslet halerotor (Fenestron) foran dobbeltdekker-stabilisatorer som skal bidra til bedre manøvreringsevne og mindre aerodynamisk straff i lavere hastigheter og «hover». Hovedrotoren har såkalte «blue edge»-bladtupper som skal minske og manipulere bladtuppturbulensen og dermed redusere støy og vibrasjoner og dessuten gi bedre løft.
Ved å kjøpe Airbus-helikoptre har den norske hæren samtidig muligheten for å skaffe seg angrepshelikopterkapasitet. HForce kalles det fleksible våpensystemet som skal kunne enkelt monteres på og av eksempelvis H145M. Bestanddeler er maskingevær og -kanon, luft-til-bakke og luft-til-luftmissiler samt sensorer og kampsystem.
