Norsk Akkreditering (NA) er ti år i juni. Avdelingsdirektør Leif Halbo sier EØS-avtalen og det europeiske markedet var bakgrunnen for at NA ble opprettet ved Kongelig resolusjon 7. juni 1991 som en avdeling i Justervesenet. I avtalen er fri flyt av varer og tjenester et av de fire hovedprinsippene. Forutsetningen er at varene tilfredsstiller grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet. EU-kommisjonen laget et system – den globale metode – med direktiver for å definere overordnede krav til ulike grupper av produkter.
NA har 17 ansatte. Dessuten benytter de over 100 konsulenter som har Norges beste fagekspertise på alle viktige fagområder. Mesteparten av arbeidet går til å følge opp at de akkrediterte organene fortsetter å opprettholde sin kvalitet.
Gjensidighet
Alle EU- og Efta-land har bygget opp en infrastruktur for akkreditering, akkreditert sertifisering, testing og inspeksjon. Denne infrastrukturen skulle skape tillit, slik at testing eller sertifisering i ett land kunne anerkjennes i alle disse landene og ikke behøve å bli gjentatt. Halbo mener dette systemet stort sett fungerer bra, men at det finnes eksempler på produkter som er CE-merket og markedsført uten at de fyller kravene.
– For eksempel har enkelte land forsøkt å stoppe tilfredsstillende norske produkter og tjenester for å beskytte egen industri – eller fordi de mangler kunnskap om systemet og om at Norge deltar, selv om vi ikke er EU-medlem. Når NA er blitt informert om slik diskriminering, har vår kontakt med landets akkrediteringsorgan ført til at produktene eller testresultatene er blitt akseptert, sier Halbo.
Før NA ble etablert, eksisterte Norsk kalibreringstjeneste, som hadde en ordning for akkreditering. Tre kalibreringslaboratorier var allerede akkreditert. Det første sertifiseringsorgan for kvalitetssystemer fulgte høsten 1991, og det første prøvingslaboratorium høsten ´92.
SFT først ute
Akkreditering og sertifisering benyttes ikke bare ved eksport. Norske myndigheter og markedet stiller kvalitetskrav. Det største volumet på akkrediterte tjenester har vært i prøvingslaboratorier. Statens Forurensningstilsyn (SFT) var først ute med krav om at arbeid for dem skulle utføres av akkrediterte laboratorier. Så kom tilsvarende krav fra Statens næringsmiddeltilsyn for testing av næringsmidler. Kravet var basert på et EU-direktiv. ISO 9000-sertifiserte industribedrifter bruker akkreditert kalibrering av instrumenter.
– De første milepælene ble nådd i 92/93, da vi ble godtatt i tre europeiske multilaterale avtaler om gjensidig anerkjennelse av akkrediterte tjenester. Det var ingen selvfølge for en så ung organisasjon, sier Halbo.
Deretter etablerte NA nye ordninger, eksempelvis akkreditert sertifisering av miljøstyringssystem etter ISO 14001 og EUs EMAS-forordning. Siste skudd på stammen er akkreditert sertifisering av informasjonssikkerhet etter standarden BS 7799. Her er interessen og behovet stort. Sentralt står en risikoanalyse for sannsynlighet og konsekvens av ulike trusler, så vel internt i bedriften som utenfra. De første akkrediteringsbevis og sertifikater ble utdelt ved en stor markering i begynnelsen av denne måneden.
Nyttig verktøy
Leif Halbo påpeker den stadig mer omfattende bruk av systemrevisjon i næringslivet så vel som ved tilsyn fra offentlige myndigheter.
– Men tilsynsmyndighetene gjør ofte sine revisjoner på forskjellig måte og lite koordinert. Dette er urasjonelt for alle parter. Kravstandardene for akkreditering, sertifisering og inspeksjon kan være et godt grunnlag for å harmonisere revisjonene.
Halbo ser en stigende interesse for laboratorieakkreditering og sertifisering innen helsesektoren. Både medisinske laboratorier, sykehus og helseinstitusjoner har fått øynene opp for akkrediteringsstandarden ISO 17 025 eller ISO 9001.
– Nesten 200 laboratorier er akkreditert i dag. Men det plager oss at mye instrumentkalibrering gjøres ikke-akkreditert. Kvaliteten er blandet, og kundene vet ikke hva de får, sier han. 25 akkrediterte sertifiseringsorganer har blant annet sertifisert nær 2000 bedrifter etter ISO 9000, og 30.000 sveisere for kritisk arbeid i Nordsjøen med mer.
