Fast-gründer og NTNU-professor Arne Halaas har skapt kraftig debatt med sitt utspill om at forskere tjente alt for dårlig.
Han tok til orde for at universitetene bør kvitte seg med opptil halvparten av forskerne for å frigjøre lønnsmidler til de resterende. Målet hans var å doble lønna.
Større lønnsforskjeller
Kunnskapsminister Øystein Djupedal mener ikke at vi bør ha færre forskere, snarere tvert imot.
For at Norge skal heve forskningsinnsatsen til tre prosent av BNP, er det «behov for flere forskere samtidig som det er et uttalt mål å bedre vilkårene per forsker» skriver Djupedal i en redegjørelse til Teknisk Ukeblad.
Han er imidlertid åpen for større lønnsforskjeller mellom forskere.
«Internt i Norge er det store forskjeller mellom fagområdene når det gjelder lønn sammenlignet med en alternativ karriere i en annen sektor. På noen fagområder kommer universitetene bra ut, på andre områder dårlig. Dette tilsier at det kan være behov for større lønnsmessig differensiering ved institusjonene. Lønnsystemet i staten åpner for en slik differensiering, og det er opp til institusjonene selv å utforme en lønnspolitikk som støtter opp om deres målsettinger.» skriver Djupedal.
Likhetskultur
Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU er åpen for slike lønnsjusteringer, men at likhetskulturen ved universitetet har bremset utstrakt differensiering av lønna.
Halaas tar også til orde for mer utstrakt bruk av midlertidige stillinger for forskere, for å få flere personer til å veksle mellom jobber i industrien og i akademia. Djupedal signaliserer at en slik utvikling ikke er aktuell.
«Det er vel kjent at både ved behandlingen av Forskningsmeldingen i Stortinget og i Soria-Moria erklæringen signaliserer de nåværende regjeringspartier skepsis mot et for stort innslag av midlertidige tilsettinger.» skriver ministeren.
Vurderer patent-belønning
I dag finnes det ingen offentlige incentiver for at forskere skal ta patenter, kun at de skal publisere. På spørsmål om regjeringen vil sørge for at også patentering blir belønnet, svarer Djupedal slik:
«Universitets- og høgskolerådet utreder på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet aktuelle indikatorer for formidlingsvirksomhet som kan inngå i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. I oppdraget er det gjort eksplisitt at indikatorer for bidrag til innovasjon og utviklingsarbeid rettet inn mot nærings- og arbeidsliv skal vurderes. Utredningen skal være fullført sommeren 2006.»
