Røyk uten ild
Det var vanndamp og ikke røyk som førte til at Bømlafjordtunnelen i Trekantsambandet ble stengt søndag 26. august i år. Dampen dannet en tåkelignende propp med redusert sikt.
Dette skjer under spesielle klimatiske forhold når tunnelluft møter lavtrykksvind fra utsiden av tunnelen. I en pressemelding heter det at Statens vegvesen vil vurdere tiltak som reduserer siktproblemene. (lh)
Kunnskapssvikt
I 1998 kjente 21 prosent av den danske befolkning til bruk av solceller. I år er prosenten bare 17, skriver danske VVS. 70 prosent av danskene under 30 år vet ikke hvordan elektrisiteten de benytter blir produsert. (lh)
Norsk EU-standard
Det norske systemet med et kollektivt retursystem for kasserte elektriske og elektroniske (EE) produkter fra juli 1999, har fungert så bra at de gir føringer i arbeidet for utarbeiding av EU-direktivet, skriver administrerende direktør i Hvitevareretur AS, Helge Åmotsbakken. I fjor sorterte Hvitevareretur ut 110 tonn miljøskadelige komponenter som spesialavfall. Det er 0,7 prosent av total mengde kasserte hvitevarer. (lh)
Sikrere tunneler
Varme- og røykdetektorer hver åttende meter og 120 TV-kameraer i tillegg til elektroniske varslingsskilt er installert for å gjøre Mont Blanc-tunnelen sikrere. Sikringsarbeidet etter brannkatastrofen i 1999 er snart ferdig, skriver Ny Teknik. For hver 300 meter blir det et tilfluktsrom med brannsikre dører og direkte tilknytning til friskluft under kjørebanen. Men alle nye tunneler som heretter bygges i Frankrike, skal bare ha kjørebaner i en retning. (lh)
Bølgende kraft
Danskene har stor tro på bølgekraft. Energistyrelsens bølgekraftudvalg bevilget nylig 9,6 millioner DK til en avgjørende utprøving av Wave Dragon, skriver Ingeniøren. Prosjektet har vært testet siden 1994. Blir denne prøven positiv, kan første anlegg i full skala stå ferdig 20–30 kilometer ute i Nordsjøen i 2006. (lh)
Nok en planet oppdaget
En gruppe amerikanske astronomer har funnet planet nummer to i bane rundt 47 Ursae Majoris, en gul stjerne som har likhetstrekk med Solen og befinner seg forholdsvis nær – bare 51 lysår borte i stjernebildet Store Bjørn – kunne Nasa fortelle 15. august. Den først oppdagede planeten (1996) går i en nesten sirkelformet bane. Det gjør den nye også, og det er første gang noe slikt er registrert rundt samme stjerne. Massen til den nye planeten er minst tre fjerdedeler av Jupiters, og med en omløpstid på 7,1 år ville banen i vårt solsystem ha ligget omtrent i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Den først oppdagede planeten er noe større, og beveger seg nærmere stjernen.
Astronomi-gruppen omfatter blant annet de kjente planetjegerne Geoffrey Marcy (University of California at Berkeley) og Paul Butler (Carnegie Institution). Letingen er støttet av Nasa og National Science Foundation. Rapporten om den nye planeten, nummer 70 totalt, skal publiseres i Astrophysical Journal.
Erik Tandberg
Rekord i stolpeklatring
Troms Kraft vant Norgesmesterapet i stolpeklatring og satte samtidig ny rekord under Everk 2001-arrangementet på Hamar. Med tiden 1.35,0 var laget fra Troms 14 sekunder foran Eidsiva Energi Enteprenør A/S, som kom på andreplass. Tiden til vinnerlaget var hele seks sekunder raskere enn den tidligere rekorden. På laget til Troms klatret Hugo Pedersen, Ronny Sørheim og Carsten Tønnesen.
For første gang var også et rent jentelag med i stolpeklatring-NM. Jentelaget fra Troms Kraft med Eli Karlsen, June Kristiansen og Kristin Nilsen klatret inn til en hederlig sjetteplass. (kas) Les mer fra Everk 2001 på www.tekblad.no/exhib.asp
Ny flomvarsling
.png){kind=logo}
Fra 1. september har NVE lagt om rutinene for flomvarsling etter erfaringene fra flommen på Østlandet i 1995. – Vi vil heve grensen for utsendelse av varsel om flom, sier seksjonssjef Sverre Husebye. NVE vil endre rutinene slik at ordlyden i varslene i større grad enn tidligere korresponderer med hvordan publikum opplever situasjonen. De nye rutinene innebærer tre typer utsendelser: Varsel om stor flom, Varsel om flom og Melding fra NVE.
Varsel om flom vil bli sendt når vi kan få en vannføring som over en lang tidsperiode i gjennomsnitt opptrer mer sjelden enn hvert femte år. Varsel om stor flom vil bli sendt når det er ventet vannføring med mer enn 50 års gjentaksintervall. NVE vil sende Melding fra NVE ved andre forhold som kan medføre skade i og langs vassdrag. (kas)
