Den lille sylinderformede dingsen aktiveres når den kommer i kontakt med saltvann. I sjøen gir den fra seg 145 desibels lyd i spekteret 50 - 120 kilohertz i noen millisekunder om gangen. Det er nok til å skremme unna så godt som alle nisene fra garnet.
Når garnene med pingerne, som de akustiske skremmerne kalles, tas opp blinker en lampe tre ganger for å signalisere at den fungerer før de skrur seg av.
Hensikten er å skremme vekk niser og andre sjøpattedyr slik at de ikke setter seg fast i garna og drukner.
I snitt dør 3000 av tannhvalarten nise langsomt og utilsiktet som bifangst i norske fiskegarn, ifølge Havforskningsinstituttet. De har gjort forsøk som viser at pingere reduserer bifangsten med mellom 70 og 100 prosent
Foreløpig er det ingen krav om at fiskerne skal bruke pingere på garnene. Men om det ikke innføres krav innen januar 2022, stopper USA importen av norsk garnfisk.
.png)
USA krever like regler fra andre land
Amerikanerne har lenge hatt strengere regler enn Norge for å bevare sjøpattedyr gjennom loven Marine mammal protection act (MMPA). Amerikanske fiskere har måttet bruke pingere på garnene i flere år, og i enkelte havområder med mye hval har også skipstrafikken blitt omdirigert.
Det gjelder blant annet i Gulf of Maine på nordøstkysten av landet, der skipstrafikken til og fra Boston må justere rutene og senke farten for å unngå hvalene.
Fra januar 2022 krever USA at alle land de importerer fisk fra må ha like strenge regler for å bevare sjøpattedyr som dem selv.
Myndighetene har laget en liste med alle verdens fiskerier, og norske fiskerier etter breiflabb og torsk med garn kommer ikke til å bli godkjent slik situasjonen er nå.
– Vi håper at line, trål, ringnot og snurrevad skal unngå importrestriksjonene. Men særlig i garnfisket må vi gjøre noe, og da ser vi på pingere som har vist seg svært effektive for å redusere bifangst av niser, sier Arne Bjørge, sjefsforsker i Havforskningsinstituttet.
Han tror skipstrafikken slipper unna i Norge.
– Jeg tror ikke det blir aktuelt i Norge. Vi har ingen konsentrerte skipsruter som går over store konsentrasjoner med hval. Samtidig har vi ikke de samme utrydningstruede hvalartene i norske farvann.
Lider i flere uker
Nisebestanden i Norge består av om lag 170.000 dyr, så en bifangst av 3000 dyr kommer ikke til å true bestanden med det første. Å hindre bifangsten handler derfor mest om at dyr ikke skal lide forgjeves.
– Er det ikke et paradoks at man skal hindre utilsiktet fangst av hval samtidig som man driver hvalfangst i Norge?
– Det er egentlig ikke et paradoks. Hvalen vi fangster går til konsum og mer enn 80 prosent av dem dør momentant, som er bedre enn i vanlig jakt etter hjortedyr. De hvalene som blir stående i garn, lider fram til de dør, en dødskamp som kan være i flere minutter for niser og inntil mange uker for de store hvalene. Og vi bruker ikke kjøttet, sier Bjørge.
Skremte hval, lokket sel
Det er ikke bare niser og fisk som dør i garnene. Bjørge anslår at noen hundre sel av artene steinkobbe og havert også stryker med hvert år. Tallene er mer usikre og selene i norske farvann er mindre tallrike enn nisene.
Til forskjell fra nisene, som blir skremt av lyden fra pingerne, kan selene lære seg at lyden kommer fra et dekket matfat og bli tiltrukket av lyden. De første forsøkene med pingere i norske farvann ble gjort med pingere med 10 kHz frekvens og resulterte i at tre ganger så mange sel ble tatt som bifangst i garna.
Bjørge tror det skyldes en «dinner bell»-effekt.
– Selen oppfatter lyden fra pingere som har en frekvens under 50 kHz, men vi vet ikke hvor fort de lærer seg at lyden betyr at det er noe på gang. Da vi oppdaget dette, byttet vi til pingere med høyere frekvens øyeblikkelig.
Lydsignalene i pingerne de bruker nå har en frekvens på mellom 50 og 120 kilohertz, som er over spekteret selen kan høre.
Trenger kontroll
Årsaken til at pingerne ikke er innført allerede, er at det krever mer arbeid og utgifter for fiskerne. Pingerne kan føre til at garnet floker seg, og omtrent en gang i halvåret må man bytte batteri i dem.
Krav om pingere har blitt innført både i USA og EU. I USA fungerte reglene etter hensikten, i EU fingerte det ikke. Bjørge tror det skyldes at det i USA i tillegg ble gjennomført kontroller av at fiskerne brukte pingerne og byttet batteriene i dem.
.jpg)
– Jeg tror kontrollen er dårligere i EU enn i USA. I USA innførte de først et krav om pingere uten videre oppfølging. I første omgang gikk bifangsten av nise ned, men etter en stund gikk den opp igjen. Da innførte de kontroller av at pingerne ble brukt og at de fungerte, og så gikk bifangsten ned igjen. Tilsvarende kontroller tror jeg ikke de har innført i EU, sier Bjørge.
Har ikke utredet ennå
Nærings- og fiskeridepartementet sier de ikke vil uttale seg om pingere, men bekrefter at alle fiskeri- og havbruksaktiviteter må være godkjente for å kunne eksportere til USA etter 1. januar 2022.
De vurderer tiltak som kan redusere bifangsten av sjøpattedyr i fiskeriene som ikke er godkjente.
Det er hovedsakelig to aktuelle pingerprodusenter med svært like patenter, britiske Fishtek Marine og australske Future Oceans. Robert Enever, daglig leder i Fishtek Marine, sier pingerne kommer til å koste om lag 850 per stykk, og at en fisker kommer til å trenge om lag ti stykker.
