Småland har rundt 400 aluminiumsbearbeidende bedrifter innen en radius av 400 kilometer, i et land som aldri selv har tilvirket noe særlig aluminium. Norge er derimot en av de største i Europa på tilvirkning, men er temmelig mager på videreforedling av aluminium. Hvorfor? – Nåja, det går bedre nå, svarer direktør i Hydro Aluminium Vekst (HA Vekst), sivilingeniør i metallurgi, Hans Marius Blegen.
I tretten år har HA Vekst misjonert for mer foredling av aluminium i Norge ved å satse tid, arbeidskraft og penger på å utvikle bedrifter og marked. – Langtidssatsingen begynner for alvor å bære frukter. Om du slår en ring med samme radius rundt aluminiumsmiljøet på Raufoss, så får du med deg TotAl – en konstellasjon av aluminiumsbedrifter på Toten – og hele Oslo-området. Da ser likevel ikke statistikken så verst ut, smiler Blegen.
Økt kunnskap
Norske SMB vet ikke nok om aluminium, men på lettmetallkonferansene de senere år har Blegen merket at kunnskapen hos deltakerne har økt. – Flere og flere bedrifter tar den strategiske beslutning nå, at de skal bruke aluminium der materialet har sterke fordeler.
Blegen syns HA Vekst kan ta litt av æren for utviklingen. – Vårt formål er å fremme utvikling av markeder for nye og krevende produkter av aluminium i Norge. Det er ønskelig med enda mer foredling her i landet, dette gir den verdiskaping som ellers jo ville ha skjedd i utlandet. Ethvert land bør selvsagt utnytte sine naturgitte ressurser optimalt. Når våre fosser gir industristrøm slik at vi kan smelte ren aluminium av importert bauxitt, bør så mye som mulig av metallet videreforedles her i landet. Dette er ikke bare økonomi, det er langt på vei etikk.
Gründerhjelp
Gründere med ideer om produkter av aluminium kan komme til HA Vekst med forretnings- og produktideer før de går utenlands med planene og spørsmålene. – Vi har løpet av tretten år engasjert oss i nærmere 350 foretak med rundt 1600 ansatte. 260 tiltak med 1316 arbeidsplasser er fortsatt er i full sving, eller er avsluttet på planlagt måte. En viss grad av suksess har det altså blitt, sier Blegen.
Selv om noen rare prosjektforslag har dukket opp, har rundt sytti rene aluminiumsprosjekt resultert i direkte faglig og økonomisk engasjement fra HA Vekst. Som oftest skjer engasjementet i nær kontakt med Hydros egne selskap, som Hydro Aluminium Profiler og Hydro marine Aluminium. HA Vekst har siden starten i 1987 bidratt direkte med 60 millioner kroner i slike prosjekt, i form av tilskudd, aksjekapital, lån og garantier. I tillegg kommer deltakelse i selskapenes styrer og som rådgivere og prosjektmedlemmer.
For full fart
Hydro har selv fått opp farten på bilsiden. Mange hundre ingeniører er engasjert over hele den vestlige verden med å utvikle og produsere løsninger som gir lettere og sikrere kjøretøyer. Dette er bare en begynnelse. – Fortsatt produseres for eksempel tog i stål, mens aluminium beviselig er langt mer energieffektivt. Norske fiskebåter bygges i aluminium, noe vi synes godt viser metallets bruksallsidighet, sier Blegen.
I år ligger Hydro-konsernet an til et salgsresultat på 12 milliarder kroner. Omsetningen lå alt ved utgangen av tredje kvartal skyhøyt over fjorårets, med 35 milliarder kroner mot 25 i fjor. Divisjon Agri har løftet seg til et pluss på 221 milliarder i år. Aluminium går også godt. Divisjon lettmetall for år 2000 kan havne på 1300-1400 millioner kroner i salg, selv om magnesiumdivisjonen er utsatt for sterkt prispress.
