Årets Kursdager ved NTNU i Trondheim trakk bare 500 betalende deltakere. Fem kurs ble avlyst, ti gikk som planlagt. Om det er kursinnholdet, feil møtested eller manglende markedsføring som har skylden, er det vanskelig å finne ut av. Tekna vil nok analysere både form og innhold. Kursdagene har i mange år vært en svært viktig faglig møteplass for teknologer i Norge.
Det er ikke bare ingeniørforeningene som har fått merke motgang på kursmarkedet. Stort sett alle som driver innen opplæring/kurs og seminarvirksomhet har merket dårlige tider i flere år. Dårlige tider betyr innsparinger på kursbudsjettet, hard jobbing for de som beholder jobbene og manglende påfyll og oppdateringer faglig sett.
Da Nokia skulle reise kjerringa og legge om fra dekk til mobiltelefonproduksjon, gjorde de en genistrek. Alle ansatte måtte inngå avtale om å jobbe seg opp ett hakk på den formelle kompetansestigen. De som var sivilingeniører tok doktorgrad, ingeniørene tok sivilingeniøreksamen etc. Resultatet kjenner vi godt.
Norge trenger et lignende kompetanseløft for voksne i alle aldre. En godt utdannet befolkning er nasjonens viktigste ressurs for å skape nye arbeidsplasser og sikre verdiskaping. Ikke minst trenger vi det i disse pensjonsreformtider. Spesielt viktig blir det for oss som kommer etter de som nå sikrer sin egen pensjon - dessertgenerasjonen. Vi må kanskje til og med jobbe til vi blir 70 eller 75. For å få et meningsfylt yrkesliv, blir det enda viktigere å drive kontinuerlig kompetanseutvikling.
Det stilles imidlertid andre krav til faglig oppdatering i dag enn for bare ti år siden. Etterutdanningen skal være målrettet og målbar. Kursarrangørene må kunne skilte med både de beste foreleserne og det beste kursinnholdet for å trekke deltakere. Teknologikursene må være i forkant av utviklingen på sine fagfelt, og tidspunktet må være riktig. Det betyr at de som lager kurs og gjennomfører dem må være fagpersoner som selv holder høyt faglig nivå og som følger med ute i verden. Så lenge dette stemmer, er ikke prisen så viktig.
I dag kommer studentene ut av universitet og høyskoler når de er rundt 25 år. For dem er verden liten. De er vokst opp med internett. Det vil de også ta i bruk når det gjelder faglige spørsmål selv om e-læring så langt ikke har tatt av helt. De har også vokst opp i en tid med raske forandringer og usikkerhet. Jobbskifter, nye karriereveier og flere påfølgende utdanninger blir naturlig. Ingen ser for seg en karriere på ett arbeidssted. De unge har en helt annen forventning og innstilling til jobb og karriere.
Kanskje er de på topp innen sitt fagfelt i tre-fem år dersom de ikke går videre til doktorgrad el.l. De som ønsker å fortsette med fagfeltet, må holde seg oppdatert på ny kunnskap, nye utviklingsretninger i industrien og alternative produkter/løsninger.
Det hadde kanskje vært en idè å trekke frem slagordet fra ti år tilbake og pusse støv av budskapet.Trøst deg med at du aldri kommer til å blir ferdig utdannet - kun ferdig.
Veslemøy Nestvold
