Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek) og Eksportkreditt Norge – som er med på finansieringen av norske skip som bygges i utlandet – krevde i fjor fire omfattende undersøkelser av polske verft.
Dette har de aldri krevd på verft i Polen tidligere, bekrefter Giek og Eksportkreditt Norge for Teknisk Ukeblad.
Noe av årsaken til at de har begynt å kreve slike omfattende grep, er avsløringen av de nordkoreanske arbeiderne som har jobbet på norske skip i Polen.
– Vurderinger av Polske verft var planlagt før denne saken kom opp, men informasjonen om de nordkoreanske arbeiderne medførte at dette ble prioritert og gjennomgått på en mer detaljert måte.
– Som en konsekvens av denne saken har vi iverksatt grundig vurdering av flere underleverandørsverft i Polen, ifølge Kamil Zabielski, teamleder for bærekraftavdelingen i Giek.
- Sertifiserer nordkoreanske sveisere: Det norske Veritas har delt ut minst 140 sertifikater
Zabielski opplyser at det tidligere har vært vurdert slik at sannsynligheten for alvorlige brudd innen HMS og arbeidsforhold har vært lavere i EU-land enn i andre landsregioner.
Videre sier han at Giek og Eksportkreditt Norge gjør grundige vurderinger rundt bærekraft på miljø, menneskerettigheter og mulighet for korrupsjon før de utsteder garantier.
– Vi har strenge krav til etikk og oppfordrer eksportører til å ta kontakt med oss tidlig i prosessen. Det er utfordrende når bruddene skjer hos underleverandører av underleverandører, ifølge Zabielski.
Ett av verftene som har blitt gått nøyere etter i sømmene i forbindelse med finansiering, er Crist-verftet i Gdynia. Det bekrefter Giek. Dette er verftet der den nordkoreanske arbeideren omkom i en brutal arbeidsulykke på det norske superskipet Polar Empress.
Saken ble lagt lokk på fra 2014 og frem til i fjor, da den tyske avdelingen av Vice avslørte hvordan nordkoreanske arbeidere jobber i EU-land, og pengene blir sluset tilbake til regimet.
Teknisk Ukeblad fulgte deretter opp med å avsløre en rekke andre forgreininger fra de nordkoreanske arbeiderne til norske skip og selskaper.
Hemmeligholder aktører
Vurderingene som ble gjort for Giek og Eksportkreditt Norge ved de polske verftene, ble gjennomført av to ”uavhengige internasjonale konsulentselskaper med spesialkompetanse innenfor internasjonale standarder for arbeidsrettigheter”.
Zabielski ønsker kun å identifisere Crist-verftet. De tre andre verftene har de valgt å holde hemmelig.
Giek ønsker også kun å navngi ett av konsulentselskapene de har benyttet seg av: Verité.
– Av hensyn til våre eksterne leverandører vil vi akseptere deres ønsker rundt anonymitet, ifølge Giek.
De opplyser for øvrig at det ikke er uvanlig at Giek og Eksportkreditt Norge krever tredjepartsvurderinger innen HMS og arbeidsforhold ved utenlandsverft.
.png){kind=logo}
– Vi krevde også vurderinger på verft i andre land i 2016, opplyser Zabielski.
- DNV sertifiserte nordkoreanske arbeidere i Polen: Nå har det vært stopp siden mai
Vil ikke si noe om konsekvenser
Han ønsker ikke å si noe om hvorvidt informasjonen om de polske arbeiderne fikk noen konsekvenser for de norske selskapenes finansiering.
– Konkrete konsekvenser for finansiering kan vi ikke opplyse om på grunn av taushetsplikt om kundenes forretningsmessige forhold. Vår praksis er at vi stiller krav til tredjepartsvurderinger og implementering av tiltaksplaner om forbedringer ved behov, noe vi vil fortsette med.
– Vi krever at norske verft innestår for at leverandører, i Polen og i andre land, iverksetter nødvendige tiltak og bringer arbeidsvilkår og HMS-forhold i samsvar med gjeldende internasjonale standarder og nasjonalt regelverk. Vi opplever at våre kunder er like opptatt av dette som oss, og at de tar det meget alvorlig, ifølge Zabielski.
Statssekretær Dilek Ayhan uttalte til Teknisk Ukeblad, etter at de omfattende tiltakene fra Giek og Eksportkreditt Norge ble kjent, at brudd på grunnleggende arbeidstakerrettigheter aldri er akseptabelt.
– Polen må som alle andre sørge for forsvarlige arbeidsforhold i eget land. Jeg forutsetter dessuten at norske selskaper følger aktivt opp samfunnsansvaret hos sine leverandører og ute, sa statssekretæren da.
Hun understreket også viktigheten av ansvarlig forretningspraksis.
– Denne saken viser hvor viktig det er at norske myndigheter og norske virksomheter jobber aktivt med ansvarlig forretningspraksis. Regjeringen forventer at bedrifter opptrer ansvarlig uansett om de er aktive i Norge eller utenlands.
