Store verdier står på spill for oppdrettsnæringen når et astronomisk antall alger strømmer inn mot kysten vår. Ca. 1000 tonn fisk kreperte da algen Chattonella spp. slo til i mars i år. Skjelloppdretterne høstet ifjor gjennomsnittlig bare ett av ti skjell på grunn av algegift. Skjellene dør imidlertid ikke av algeangrep. De kvitter seg med giften og er like gode etter en periode i rent vann.
Våren er algetid. Men årets Chattonella-oppblomstring kom så uventet tidlig at den tok forskerne på senga. Flere antyder at den særlig våte høsten i Europa, med oversvømmelser og utskylling av store mengder næringssalter fra jordbruksarealene, kan ha stimulert en tidlig algeoppvekst.
– Ålreite planter
– De fleste algene er nyttige og nødvendige, understreker forsker og alge-ekspert Einar Dahl ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen ved Arendal. Her har de forsket på alger siden opprettelsen i 1981. Av titusentalls alger er bare noen hundre skadelige.
Planktonalger, eller planteplankton, står for nesten hele primærproduksjonen (fotosyntesen) i havet og danner hovedgrunnlaget for livet. De utgjør gresset i sjøen, fundamentet i havets næringspyramider. Mange algearter er fortsatt ukjente og ikke forsket på. Nye arter kommer med havstrømmene eller fra ballastvann i skip.
Havstrømmene bestemmer algenes vandring. Havets innhold av næringssalter avgjør formeringstakten og varigheten av en oppblomstring. Fra Nordsjøen kommer en sentral strøm opp via Danmark inn i Skagerrak. På svenskekysten blandes nordsjøvannet med vann fra Østersjøen og går videre rundt Sørlandet til Vestlandet. Forskningsstasjonen ligger midt i leia for denne strømmen. En vannprøve fra brygga er ofte nok til å danne seg et bilde av algesituasjonen, forteller Dahl.
Ønsker overvåking
– Vi vet for lite om havet og hva som finnes der, hevder regionsjef for Norske fiskeoppdretteres forening, Even Søfteland, som ønsker seg bedre havovervåking. I tillegg til algene frykter han oljesøl, tungmetaller, radioaktivitet, ballastvann og dioxiner. – Forutsetningen for en verdiskapende utvikling innen havbruk er en ren kyst. Vi må bruke ressurser nå på å håndtere problemer som kan hindre oss i å nå videre, sier han.
Mange oppdrettere opplever algeproblemet slik at en intensivert prøvetaking med varsling ikke blir iverksatt før oppdrettsfisken har begynt å krepere – som oppdretteren i Gamle Hellesund der Chattonella tok livet av 650 tonn laks. Tingene må kunne gjøres bedre.
Beredskapsgruppe
Beredskapsgruppa i Fiskeridirektoratet under sin leder, kontorsjef Ragnar Sandbæk, trer i funksjon ved algeoppblomstring. Ved Chattonella-invasjonen ble en rekke tiltak iverksatt:
- Data fra offentlige og private institusjoner ble samlet inn og koordinert.
- Prognoser ble laget i samarbeid med Havforskningsinstituttet, som har utviklet egen programvare for simulering av algevekst.
- Satellittfoto ble brukt til hjelp for vannprøvetakerne.
- Intensivert vannprøvehenting m/mikroskopering.
- Color Lines og Fjord Lines danmarksferger ble bedt om assistanse til å hente vannprøver.
- Kystvaktfartøy ble satt inn da direktoratets egen båt, Munin, ble hindret av dårlig vær.
I ettertid vil direktoratet evaluere tiltakene. – Vi er opptatt av at markedet skal få korrekt informasjon, sier Sandbæk.
Ekspedisjonssjef i Fiskeridepartementet, Magnor Nerheim, er også opptatt av kvaliteten på algeberedskapen. Departementet vil ha en gjennomgang av erfaringene fra årets situasjon, sier han. Det er viktig å vurdere hvor stort det offentliges ansvar skal være i forbindelse med algeovervåking, og hvor oppdrettsnæringen/private firmaer skal gå inn og ta et ansvar.
Undersak/rammesak:
Bedre overvåking er mulig
- Vannprøver og mikroskopi med telling og artsbestemmelse er fortsatt den mest brukte og sikreste metoden, ifølge forsker Einar Dahl ved Flødevigen forskningsstasjon. Ut fra blant annet vind, strøm, lysforhold, vanntemperatur, salt- og næringsinnhold i havet utarbeides en prognose for algespredningen og risiko for næringen.
- Sensorer festet på bøyer, skip eller fjernstyrte miniubåter fanger opp lys og fluorescens fra algene. Forskjell i målte spektre indikerer ulike algetyper. Metoden forskes på for å utvikle den til kommersielt bruk, sier dr. scient Geir Johnsen ved NTNU. Sensorene og teknikken bak klarer ikke i dag å artsbestemme algene fullt ut.
- Firmaet Oceanor i Trondheim har utviklet overvåkingsbøyer, som fra sin posisjon i havet sender ulike måleresultater via satelitt/radio/mobiltelefon, opplyser Karl Tangen ved Oceanor. Bøyene er solgt til flere land, men er ikke i bruk i Norge.
- Satellittbilder tatt med en havfargesensor blir brukt til å bestemme algekonsentrasjoner. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling i Bergen har gående et to-årig forskningsprosjekt, kan forskningsleder Lasse H. Pettersson fortelle. Midlene kommer fra Den Europeiske Romfartsorganisasjonen (ESA) og Norsk Romsenter, som evaluerer bildene. 90 prosent av de målte signalene kommer fra atmosfæren. Andre fargestoffer i vannet, som sedimenter og oppløst organisk materiale, påvirker også fargesignalet. Skyer, lys fra atmosfæren og alger som går dypere enn siktdybden, skaper problemer. Målinger fra fly er en måte å redusere disse problemene på.
- Hurtigruteskipene M/S Vesterålen og M/S Lofoten har montert sensorer som måler vanntemperaturen hvert femte minutt og sammenholder dette med data fra skipets GPS-system.
- Åtte stasjoner langs norskekysten måler regelmessig vannets saltinnhold og temperatur.
- Havforskningsinstituttet i Bergen foretar målinger av næringssalter/klorofyllinnhold i vannet på ulike steder langs norskekysten.
- I regi av Statens Næringsmiddeltilsyn taes det fra mars til oktober 1999 ukentlige vannprøver for kvantifisering av alger på 27 stasjoner langs kysten for å kontrollere innholdet av giftalger som påvirker skjell.
