Mens den norske riksrevisjonens F-35-rapport fra mai i fjor holdes skjult for offentligheten, har den amerikanske riksrevisjonen i årevis gått gjennom F-35-programmet og delt åpent sine funn.
Den første revisjonsrapporten kom allerede i mars 2005, nesten to år før flyet fløy for første gang. Den siste kom tirsdag denne uka og er nok en kritisk gjennomgang av det gigantiske våpenprogrammet.
Stikkord er problemer med produksjon og deletilgang som er blitt ytterligere forverret etter at Tyrkia ble sparket ut av programmet, kommer det fram i den nye rapporten fra United States Government Accountability Office (GAO).
Etterlyser tiltak de ba om i fjor
Alt er ikke beksvart: Som GAO understreker innledningsvis, ble det produsert flere fly til en lavere kostnad i 2019. Men det er et stort men;
I en rapport fra april i fjor viste GAO til betydelige utfordringer i F-35s forsyningskjede. Her var konklusjonen at det var nødt til å gjennomføres skikkelige grep for å sørge for å holde flyene kampklare en større del av tida og unngå at de blir stående på bakken i påvente av reservedeler.
Kampflysystemets pålitelighet – inkludert tilgjengelighet på flyene, reservedelsproblematikk, logistikk og vedlikeholdsvennlighet, har vært risikofaktorer som er trukket fram fra norsk side også. I fjor bekreftet det daværende kampflyprogrammet at også F-35-ene på Ørland flystasjon var mindre i lufta enn ønsket og planlagt.
Konklusjonen i rapporten som kom 12. mai, er at kampflyprogrammet fortsatt har problemer med å skaffe nok deler til flyene og få fraktet dem dit de behøves innen rimelig tid.
GAO noterer nå at den såkalte R & M-ytelsen («reliability and maintainability») framstår som uendret i løpet av 2019, selv om de også tar høyde for at det kan ta noe tid før man ser effekten av tiltak som er gjort.
– På tross av noen forbedringer i 2019, er ikke halvparten av de planlagte tiltakene gjennomført ennå. Før dette skjer, må flystyrkene forvente at de mottar fly som er mindre pålitelige og mer kostbare å vedlikeholde enn planlagt, fastslår riksrevisjonen.
Tyrkia ble sparket ut
Det er dessuten en risiko for at forsyningsproblemene forverres etter hvert som F-35-flåten økes. Tidligere ble det rapportert om mangel på reservedeler til flyene som allerede er levert, nå gjelder det også deler til selve produksjonen. Problemene kan øke etter hvert som produksjonstakten øker fra 141 fly i 2019 til 169 fly i 2022.
Mens Lockheed Martin har skrudd opp produksjonen, har situasjonen når det gjelder leveranser fra fra underleverandører blitt stadig mer kritisk, rapporteres det.
Fra august 2017 til juli 2019 økte antall komponenter som ble levert for sent fra under 2.000 til mer enn 10.000. Mellom juli 2018 og juli 2019 økte antall delemangler per måned fra 875 til over 8.000. Produsenten har imidlertid gjort grep på produksjonslinja for å avbøte denne situasjonen, men det er en risiko for at produksjonen blir mindre effektiv og øker antall arbeidstimer som er nødvendig for å fullføre hvert fly.
Det at Tyrkia ble suspendert fra F-35-programmet vil trolig forverre ytterligere problemene med forsyningskjeden i en overgangsfase, advarer riksrevisjonen. Tyrkia ble i juli i fjor kastet ut av F-35-programmet som følge av beslutningen om å kjøpe russisk luftvern, nærmere bestemt S-400 (SA-21 Growler).
Tyrkisk industri bidrar med 1.005 ulike deler til fly og motor, og enkelte av disse komponentene er de eneleverandør på. Det er funnet andre leverandører til samtlige deler, men 15 nøkkelkomponenter vil det ta tid å få opp produksjonstakten på. Landet skal i utgangspunktet levere til F-35 til og med produksjonsserie 14, det vil si ut 2022.
Det er allerede produsert et F-35A for Tyrkia, men dette befinner seg fortsatt i USA. Nå er planen å lagre flyet fram til forsvarsdepartementet er sikre på at de kan ta det inn i det amerikanske luftforsvarets flåte.
Nå treffer F-35-kanonen bedre. Det er bare én av flere forbedringer de siste månedene
Feil i produksjonen
GAO er kritisk til en del av produksjonsprosessen, og viser blant annet til en eldre sak da det høsten 2017 ble oppdaget korrosjon på innfestingspunkter på flere paneler. Dette måtte selvsagt rettes opp, men for produsentens regning. En ferskere sak stammer fra november 2019 da det ble avdekket at det var brukt titanfester i en del av flykonstruksjonen der designgrunnlaget tilsa bruk av et sterkere materiale. Denne feilinstallasjonen er gjort på samtlige fly som er levert.
Rapporten peker at så mange som 550 fly vil behøve ettermontering for å fikse ulike mangler og problemer som er funnet under testingen. Ettersom fly nummer 500 ble levert i mars i år, vil det her altså være snakk om de fleste av flyene som er, eller er i ferd med å bli, produsert.
Foreløpig anslag på kostnadene for å rette opp i disse feilene, ligger på 1,4 milliarder dollar, men riksrevisjonen advarer mot at dette kan bli mer kostbart når man har det fulle bildet etter at testinga er fullført.
Såkalt operasjonell testing ble startet opp i januar 2018, selv om det var i desember samme år at dette testprogrammet formelt ble startet opp og som pågår parallelt med at det produseres og leveres fly. Slik det ser ut nå, skal dette pågå minst ut september i år.
Selv om F-35-programmet har 28 testfly, bidrar delemangel og andre R & M-problemer til ni måneder sforsinkelse på sluttføring av testinga, som igjen forskyver tidspunktet Lockheed Martin kan starte å produsere fly med full kapasitet i Fort Worth. Nå angis dette tidspunktet til en gang mellom september 2020 og mars 2021.
– Forsinkelsen gir imidlertid F-35-programmet tid til å sluttføre operasjonell testing og rette opp feil og mangler før fullskalaproduksjonen kan starte opp, skriver GAO.
Det finnes også deler i rapporten som peker på ting som går som planlagt. I tillegg til at prisen er blitt forhandlet ned for hver produksjonsserie, blir en stadig økende andel av flyene levert til rett tid.
Derimot har utviklinga hos motorprodusenten Pratt & Whitney gått i feil retning, med stadig flere F135-motorer som blir levert for sent. Noe av dette skyldes at det ble avdekket feil på 18 motorer i produksjonen i fjor. Dette førte til midlertidig leveringsstans.
Langvarig feilretting
I løpet av 2019 ble det funnet en løsning på nærmere 300 av de større eller mindre feilene som er blitt avdekket gjennom utviklingstesting og operasjonell testing. Problemet er at det dukket opp flere nye feil i samme periode, nærmere bestemt 331.
Ifølge rapporten var det per desember 870 avvik eller mangler i F-35-programmet. Dette er i tråd med DOT & E-rapporten fra januar i år, som viste til øyeblikksbildet fra november 2019.
I rapporten tirsdag kommer det fram at det finnes prosedyrer for å omgå alle de ni såkalte kategori 1-manglene, som er kritiske med tanke på å oppdragsutførelse men ikke flysikkerhetsmessig, og at flere andre mangler er blitt korrigert. Et eksempel på dette er en software-fix som rettet opp en feilvisning i displayet som påsto at luft-til-luftmissilet AIM-9X var satt til «selected» uten at det i virkeligheten var valgt.
– F-35-programmet fortsetter å rette opp feil, men enkelte av dem vil det ta mange år å fikse, heter det i rapporten.
For å balansere bildet noe, må det legges til at dette ikke er enestående utfordringer for F-35. Eksempelvis våre F-16, som nå bare har igjen halvannet års drift i Luftforsvaret før de fases ut for godt. Også disse «modne» jagerflyene har fortsatt i dag lyter og mangler, ifølge opplysninger fra Forsvaret selv. Dette er feil som er oppdaget gjennom teknisk testing, operativ testing og operativ bruk og som det ikke er rettet opp i på grunn av kostnad, kompleksitet eller fordi ingen forstår «feilmekanismen».
Når Norge drar ut med F-35 trenger de over dobbelt så mye folk som med F-16
Odin overtar for Alis
Et annet kjent problemområde er «Autonomic Logistics Information System» (Alis). Dette er et altomgripende system der alt fra logistikk til operativ flyging og brifing er bygget inn. Her har også Luftforsvaret i Norge gjennom sin operative test og evaluering av F-35 avdekket en del feil og mangler. DOT & E påpekte tidligere i år at til tross for flere Alis-oppdateringer i 2019, forblir systemet ineffektivt og tungvint.
Også GAO påpeker at systemet har skylda for betydelige problemer med den daglige drifta av F-35. Men etter flere år med lapping for å forsøke å korrigere dette, tas nå problemet ved rota og Alis skal erstattes av et nytt system som heter Odin («Operational Data Integrated Network»).
Riksrevisjonen er naturligvis opptatt av kostnader. Ifølge dem har det amerikanske forsvarsdepartementet (DOD) ikke vært i stand til å framskaffe en oversikt over hvor mye penger som er brukt på Alis opp gjennom årene, ei heller et overslag på hva det vil koste å redesigne systemet. GAO etterlyser svar på sentrale spørsmål om hvor stor grad Odin vil bygge videre på dagens Alis-software.
Videreutvikling av flyet bruker en såkalt C2D2-tilnærming («Continuous Capability Development and Delivery») der det skal komme en mindre antall nye ytelser oftere i stedet for mange i én blokk med mange års mellomrom.
Men de planlagte nyvinningene innenfor Block 4-utviklinga er også forsinket, ifølge GAO. Det var planlagt å implementere åtte nye Block 4-kapasiteter i 2019, men det ble kun oppnådd én – et system der flyet automatisk retter opp når det beregner at det er i ferd med å gå i bakken («auto ground collision avoidance system»).
Dette er en del av den første større oppgraderingen på F-35 som etter planen skal utføres på de norske flyene i perioden 2022–2024, slik at Luftforsvaret oppnår såkalt full operativ evne (FOC) i 2025 med Joint Strike Missile (JSM) integrert.
Teknisk Ukeblad har bedt om Forsvarsdepartementets syn på den amerikanske riksrevisjonens nyeste gjennomgang.
– Akkurat som fjorårets rapport, melder denne om at programmet nå gjør betydelige framskritt, selv om flere utfordringer gjenstår. Det kom ingen overraskelser i denne rapporten, og de momentene som er tatt opp er godt kjent for F-35-partnerskapet. Vi setter pris på den tette dialogen partnerskapet (JPO) har med den amerikanske riksrevisjonen. Vi vil sammen med partnerskapet håndtere utfordringene som omtales, heter det i en uttalelse fra departementet.
I e-posten understreker FD samtidig det som de siste månedene nærmest har blitt en slagord:
– Kampflyene leveres på tid, med bedre ytelse enn forventet og med en lavere enhetspris enn planlagt.
Missilet som gjør at jagerflyet virkelig kan bite fra seg: Gjør klart for første flytest med JSM på F-35
