Norge trenger mer energi de neste årene. Vi skal fase ut fossilt brensel, elektrifisere industri og transport og skape ny kraftkrevende næring. Solkraft kommer til å være viktig for å dekke dette energibehovet med et politisk mål om 8 TWh solenergi innen 2030.
Solkraft på bygg har stort potensiale for å bidra til det politiske målet. Det tekniske potensialet er faktisk så høyt som 30 TWh/år. Det er også den eneste kraftutbyggingen som alle partier er positive til.
Solcellene kan enten legges på eksisterende tak og fasader, eller integreres i bygningsmaterialene. Begge deler er moden og kommersielt tilgjengelig teknologi. De virkelig spennende byggene i fremtiden kommer til å ha sømløst integrerte solceller, hvor det ikke er mulig å se på bygget at det produserer energi, bortsett fra på de store smilene til bygningseierne.
Bygningsintegrerte solceller – BIPV
Bygningsintegrerte solceller, forkortet BIPV, er materialer som fungerer både som bygningselement og som solcelle. BIPV vil gi et bygg et eget arkitektonisk uttrykk, og er et godt valg dersom tak eller vegger skal byttes ut, renoveres, eller bygges fra bunnen av. Det arkitektoniske uttrykket gir bygget noe unikt som kan tilpasses av arkitekten og optimaliseres til akkurat ditt hus.
Gode løsninger for BIPV finnes på markedet i dag, og mange norske produsenter tilbyr solcelletakstein eller veggpaneler med norsk-produserte solcellemoduler integrert i bygget. De er installert i bolighus, kontorbygg, kirker, skoler og parkeringshus. Det er til og med installert kunstverk av BIPV-paneler i en demenslandsby i Oslo kommune.
Strømstøtte, men ikke batteristøtte: – Norge er i en særstilling
Hva hindrer utviklingen?
Det er flere barrierer for videre utvikling av BIPV i norske hus. Barrierene er tekniske, sikkerhetsmessige, designmessige, bruksmessige, og økonomiske. De er ikke uoverkommelige, men krever samarbeid på tvers og økt kunnskap blant aktørene.
Tekniske barrierer er de minste barrierene. Dagens tekniske løsninger er gode og kan tilpasses den enkeltes behov. Selv om solceller som er integrert i byggene er litt mindre effektive sammenlignet med konvensjonelle solceller, skaper de mye mer energi enn vanlig kledning eller taksteiner.
BIPV på markedet i dag har en rekke farger og størrelser som gjør dem brukbare på de fleste hus. Også hus i verneverdige områder, som trenger spesifikke farger, eller som skal være like som sine naboer.
Sikkerhetsmessige barrierer handler om multi-funksjonen til BIPV – de er både bygningsmateriale og elektrisk system.
Det stilles strenge krav til både elektrisk sikkerhet gjennom regelverk som NEK400, og til bygningstekniske løsninger fra for eksempel TEK17.
Krever kompetanse fra to fagfelt
Montering av BIPV-systemer krever derfor kompetanse fra begge fagfelt, samt godt samarbeid mellom elektrikere og snekkere, ingeniører og arkitekter. Godt tverrfaglig samarbeid krever god opplæring, og her har vi en jobb å gjøre.
Heldigvis finnes det allerede løsninger for opplæring, for eksempel gjennom Skarpnes sin Ovati-skole. Brannsikkerhet for BIPV er avgjørende, og får fortjent oppmerkshomhet gjennom samarbeid mellom bransjene elektro, bygg, og brann, for eksempel i form av Solenergiklyngen, NHO Elektro og Drammensregionens brannvesen IKS’ brannveileder.
Designmessige barrierer kan reduseres ved å vise frem mulighetene som finnes med BIPV. Mange konsulenter og arkitekter vet ikke hvilke muligheter som ligger i BIPV i dag, og vurderer derfor ikke disse løsningene når de skal sette opp et nytt bygg eller gjennomføre en renovasjon.
Bruksmessige barrierer handler om at vi ser at BIPV fungerer i bruk, og de vil senkes ved at vi bygger og nyter synet og elektrisiteten av de multi-funksjonelle byggene.
Økonomiske barrierer er de mest utfordrende. Kostnader styrer avgjørelser, og BIPV er dyrere enn vanlige bygningsmaterialer og tradisjonelle solcellesystemer. Men her er det viktig å gjøre riktige sammenligninger, nemlig BIPV-kostnaden mot summen av bygningsmaterialene og solceller som ellers ville blitt brukt.
Selv om de tekniske barrierene for BIPV ikke begrenser implementasjonen av teknologien i norske bygg, er de høyere kostnadene begrensende. Mange bygningseiere vurderer ikke BIPV på grunn av manglende kunnskap og erfaringer, samt en kostnad som ikke er vurdert opp mot riktig alternativ. Samtidig øker det politiske presset på økende kraftutbygging, spesielt i byer.
I november åpner endelig Gjøvikbanen med digitale signaler – to år etter planen
Løsningen
Hvordan kan vi bruke BIPV for å minke kraftkrisen i Norge og bygge ut solkraft innen 2030?
Vi må øke samarbeidet mellom aktører i bransjen og kommunisere tydeligere og klarere om mulighetene som ligger i BIPV. Med klare politiske føringer på multi-funksjonelle bygg i urbane områder og tverrpolitisk enighet om viktigheten av solkraft på bygg, er det bare fantasien, firkantede reguleringer og mangel på støtteordninger som setter grenser. Målet må være at alle bygg som skal prosjekteres, renoveres eller nybygges skal vurderes å integrere solceller i bygningskroppen.
Forfatterne representerer hele verdikjeden for BIPV. Vi har bevist at BIPV er en levedyktig og fungerende teknologi, og vi står klare for å samarbeide og kommunisere med aktører innen industri, produksjon, bygningsdesign eller rådgivning.
Og ikke minst er bransjen som helhet klar for å finne løsninger sammen med alle som ønsker å tilrettelegge for lokal strømproduksjon med lite arealbruk. BIPV kan være løsningen på vårt økende kraftbehov, dersom vi jobber sammen for å redusere barrierene.
Får billig strøm uten å eie anlegget: – Vinn-vinn
