Automatiske styringssystemer i bygg later til å være fullstendig frakjørt av bilbransjen. Når biljournalistene skriver om nye kontrollfunksjoner som snart kommer, automatisk avstandskontroll til forankjørende eller promillekontroll så tror vi på det. Når vi leser om styringssystemer for bygg gjesper vi litt. Styringssystemene er i ferd med å innta rollen som fremtidsvyene som aldri kom. Vi har hørt om det i 15 år, snart skal alt kunne styres med enkle trykk, eller automatikk. Når varm vårsol strømmer gjennom kontorvinduet merker du tydelig at det slett ikke funker, for kontoret blir bare varmere og varmere.
Hjemme har du kanskje nattsenking av gulvvarmen, og der stanser det. Men systemene er der faktisk. Leverandørenes kataloger er proppfulle av morsomme godsaker til automatisk styring som spenner fra det svært nyttige via det komfortable til gadgets man knapt har behov for.
Tror på styringssystemer
– Det er nok for mye bås-tenking i bransjen, den er for navlebeskuende, sier Ståle Killie, daglig leder i bransjeforeningen Integra om den manglende utbredelsen av moderne, avanserte og lettbetjente styringssystemer.
Killie har stor tro på at de nye forskriftene som snart kommer til plan- og bygingsloven vil sette fart i bruken av styringssystemer. Der kommer det blant annet andre og strengere krav til energibruk. Han anslår at et sted mellom 80 og 90 prosent av nyoppførte næringsbygg er utstyrt med et styringssystem basert enten på EIB eller LON Works standarden. Men de fleste er fortsatt meget enkle, mulighetene er ikke utnyttet.
– Vi trodde det ville ta av for noen år siden og forberedte oss på en bratt stigningskurve, men så langt har det ikke skjedd, bekrefter produktsjef Tone Øen hos Elko.
Tar lang tid
– Men en vekst har det vært likevel, og i år ser vi allerede takter som peker mot en brattere stigning. Det har vært en lengre prosess enn vi trodde, sier han.
Killie har tall som viser at for halvannet år siden ble ikke mer enn seks prosent av nye boliger utstyrt med opplegg for styingssystemer. For systemer med EIB-standarden beløp salget av komponenter og utstyr seg til 60 millioner kroner.
– Med konfigurasjon og alt som hører med er det rimelig å anta at det er omsatt for 150 millioner for boliger. Jeg vil tro det er et sted mellom åtte og ti prosent av dagens boliger som blir utstyrt med styringssystem, tror Killie.
Innstallasjon i ny bolig kan variere voldsomt i pris, avhengig av boligens størrelse og hvor omfattende systemet skal være. Fra 15.000 og langt oppover, anslår Øen.
Killie mener en vesentlig årsak til at boligmarkedet ikke har tatt av er at det har vært alt for komplisert å styre systemene. Betjeningsgrensesnittet har vært alt for dårlig.
– Ingen kjøper et dyrt styringssystem hvis de må ringe elektrikeren for å gjøre en endring i oppsettet, mener Killie.
– Det er nettopp derfor vi har tviholdt på vår egen standard, sier Øen.
Elko har produkter som hovedsakelig retter seg mot boligmarkedet, og en egen proprietær standard, ELKO Matic. Det har vært rettet noe kritikk mot at et selskap holder på sin egen standard, men Øen avviser den kritikken kontant. Sentralenheten har en enkel åpen protokol, Modbus som sikrer god kommunikasjon med for eksempel LON Works eller EIB.
.png){kind=logo}
Mangfold er bra
Øen ser overhodet ikke noe behov for å redusere tallet på standarder og tror ikke at kundene blir skremt bort av en uoversiktlig standardjungel.
– De vil leve side ved side, hver av dem har forskjellige sterke og svake sider. For næringsbygg er for eksempel ikke den enkeltheten vi tilbyr kundene like etterspurt som for boliger. Hun trekker sammenligning mot TV-markedet og peker på at for forbrukeren er det ingen ulempe at det eksisterer både forskjellige formater på skjermen, plasmaskjerm, LCD-skjerm og det gamle gode katodestrålerøret.
Killie erkjenner at flere av leverandørene med proprietære standarder har systemer med enkelt brukergrensenitt om fortsatt gir fordeler.
– Men betjeningen vil bli enklere også for KNX og LON Works, da kan det nok hende at flere med proprietære standarder vil revurdere sin politikk, mener Killie.
Bruker ikke mulighetene
Schneider electric er en stor aktør innen styringssystemer. Schneider har et KNX, eller EIB, basert system for næringsbygg og en egen standard for boliger, kalt Lexel IHC. En enkelt bryter kan programmeres til 128 forskjellige funksjoner. Til boligen kan du blant annet få en værstasjon som måler temperatur, vindstyrke, lysforhold og regn. Dataene kan knyttes til andre enheter som solavskjerming og styre disse. Steinar Bakke, avdelingssjef for bolig og næringsbygg, mener årsaken til den lave bruken av automatiserte styringssystemet er to-delt. Noen bygger for å selge, mens andre skal bruke og drifte selv. Det er lettere å selge denne typen produkter som gir inntjening på sikt til sistnevnte. Men en ting er sikkert. Kundene bruker ikke mulighetene som er der.
– Langt de fleste bruker i dag bare de færreste funksjonene som finnes, bekrefter Bakke.
Schneider endret markedsføringsstrategi i fjor, og retter nå markedsføringen mot sluttbruker og byggherre i større grad enn tidligere.
– Hvis ikke byggherren ber spesielt om styringssystemer vil ikke rådgiveren foreslå det veldig ofte. Det er ikke alltid lett å argumentere for innsparinger som først realiseres om noen år, sier Bakke.
