Denne uken går klimakonferansen, COP 26, i Glasgow inn i sin siste og avgjørende uke. Hva handler klimakonferansen om, og hva står på spill?
Her er en oversikt over de viktigste spørsmålene.
Må kutte mer utslipp
Ifølge Paris-avtalen fra 2015 skal verdens land begrense den globale oppvarmingen slik at temperaturen på jorden ikke stiger mer enn et sted mellom 1,5 og 2 grader over førindustrielt nivå.Stiger temperaturen mer enn dette, kan man få irreversible og farlige klimaendringer.
Men så langt er kuttene landene har meldt inn til FN, ikke tilstrekkelig. I Glasgow skal de derfor melde inn nye og mer ambisiøse klimamål, for å gjøre det mulig å nå 1,5-gradersmålet.
Saken fortsetter under grafikken.
Hva har man blitt enige om i Glasgow?
- 100 land vil stanse avskoging. I Glasgow har 100 land blitt enige om å stanse avskogingen, som er viktig fordi skogen binder CO2. 12 milliarder dollar, tilsvarende 105 milliarder norske kroner, er lagt på bordet for å beskytte og restaurere regnskogen i perioden 2021 til 2025. – Å ta vare på skog er helt nødvendig for nå klimamålene, uttalte USAs president Joe Biden i uka som var. Norge har på sin side tilbudt Costa Rica opptil 100 millioner kroner for å stanse avskogingen.
- Strupe metanutslipp. Over 100 land har blitt enige om en avtale for å kutte metanutslipp med 30 prosent inne 2030. Metan er en viktig og farlig klimagass som blant annet lekker ut fra gamle olje- og gassbrønner. USA har lovet å ta grep for å stanse slike lekkasjer.
- Skal slutte med kull. Over 40 land har blitt enige om å slutte å bruke kullkraft. Viktige kull-land som Polen, Vietnam og Chile har blitt enige om å fase ut kull. Polen, som er svært avhengig av kull, skal fase ut kull innen 30 år. TU har tidligere skrevet om 12 europeiske land som nå faser ut kull.
- Vil trekke penger ut av kull, olje og gass. Under klimatoppmøtet i Glasgow har en rekke banker, pensjonsfond og forsikringsselskaper lovet å flytte investeringer ut av kull, olje og gass og over til fornybar energi. Disse representer 130.000 milliarder dollar, eller rundt 40 prosent av de private finansressursene i verden.
Hva er man uenige om?
- Utslippskutt. Skal verden nå 1,5-gradersmålet, må verdens utslipp halveres inn 2030. Det er likevel enighet om at rike land må kutte enda mer, ettersom disse har et historisk ansvar for utslipp gjennom over 100 år med industrialisering. Danmark skal kutte 70 prosent av utslippene innen 2030, Norge skal kutte 55 prosent. USAs president Joe Biden har lovet å halvere de amerikanske utslippene innen 2030, men er det nok? Og hva med Kina? Landet slipper ut mer klimagasser enn noe annet land, men lover at landet skal ha nådd en utslippstopp før 2030. Men holder det?
- Penger og rettferdighet? Mennesker i tradisjonelle utviklingsland slipper ut langt mindre klimagasser per hode enn personer i industrialiserte land. Samtidig er det ventet at u-landene er de som vil bli hardest rammet av klimaendringene. De trenger penger for å tilpasse både jordbruk og levesett til et nytt klima. I 2009 lovet de rike landene at det skulle gis 100 milliarder dollar (857 milliarder kroner) årlig i klimastøtte til fattige land innen 2020. Opprinnelig skulle disse pengene komme som et tillegg til tradisjonelle bistandsmidler. Men selv om mange rike land likevel har flyttet penger fra bistandsbudsjettene til klimabudsjettene for å nå målet, er målet om 100 milliarder dollar ennå ikke nådd.
- Klimakvoter. Norge leder forhandlingene om et nytt avtaleverk for klimakvoter. Paris-avtalen åpner for at land kan kjøpe og selge kvoter, men reglene for kvotekjøp er ikke på plass. En av utfordringene er fire milliarder klimakvoter som ligger igjen fra den gamle Kyoto-avtalen. Dersom disse kvotene overføres til det nye systemet, vil det uthule hele Parisavtalen, mener kritikerne. – Ideelt sett burde de kvotene som er igjen fra Kyoto nulles, uttalte klimaminister Espen Barth Eide til TU i oktober.
Hva må til for at konferansen lykkes?
De klimamål som verdens land så langt har meldt inn til FN, er ikke tilstrekkelig til å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Men etter konferansen i Glasgow er håpet at man har kommet nærmere å nå målet. Samtidig er det et ønske at de rike landene snart leverer på løftet om å gi 100 milliarder dollar i årlig klimastøtte.
Den norske regjeringen har lovet å øke klimafinansieringen til fattige land fra 7 milliarder i året til 14 milliarder i året innen 5 år.
Klimatoppmøtet i Glasgow varer til 12. november.
