Da det amerikanske krigsskipet USS «Gabrielle Giffords» i forrige uke forlot hjemmebasen i San Diego i California og satte kurs mot Sørøst-Asia, var det mulig å se noen nye utskytningsramper på dekk, rett foran kommandobroen.
Disse kassene, såkalte «launchere», inneholder Naval Strike Missile (NSM) som US Navy bestilte fra Kongsberg og den amerikanske partneren Raytheon i juni 2018.
15 måneder senere er dette såkalte LCS-fartøyet («Littoral combat ship») på tokt med de nyanskaffede kryssermissilene.
Har vært uten kryssermissiler
Defense News var først til å rapportere om deployeringen med NSM, som i flere amerikanske og asiatiske medier er vinklet på at den amerikanske marinen nå drar til Kinas bakgård med betydelig mer slagkraft.
Fram til nå har nemlig ingen av LCS-fartøyene hatt langtrekkende missiler som følge av at det såkalte Non-Line-of-Sight (NLOS)-programmet ble kansellert i 2010.
Disse skipene finnes i to varianter som bygges parallelt: Freedom-klassen fra Lockheed Martin og Independence-klassen fra Austal USA. «Gabrielle Giffords» (LCS 10) tilhører sistnevnte og ble tatt i bruk for to år siden.
Polen bygger opp missil-kompetanse ved hjelp av norsk teknologi
Raytheon antydet på Euronaval i Paris i oktober samme år at de første LCS-skipene kunne bli operative med NSM allerede i løpet av andre halvår 2019, tidligere enn det kontrakten krevde. Det er også på det rene at missilet skal brukes på neste generasjon multirollefregatter, FFG(X), som blir litt større, raskere og mer bestykket, og at NSM dessuten er påtenkt en rolle som kystartilleri hos US Marine Corps.
LCS-skipet har ikke bare med seg nye kryssermissiler, men også et nytt system for ildledelse. Dette besørges av Northrop Grumman MQ-8C Fire Scout. Denne dronen, hvis flykropp er basert på helikopteret Bell 407, er ikke en våpenbærer selv, men vil fungere som en framskutt og elevert sensor.
Arven fra Penguin
Kryssermissilet betegnes som «multi-mission» (land- og sjømål), og er ifølge Kongsberg det eneste femtegenerasjons presisjonsvåpenet med lang rekkevidde (over 100 nautiske mil/185 kilometer).
Sentrale egenskaper på NSM er liten radarsignatur og det produsenten selv kaller overlegen manøvreringsevne, sensorevne og regnekraft - en kombinasjon som skal gjøre missilet i stand til å trenge gjennom de mest avanserte luftvern.
India gjør klart for å bruke kongsbergmissiler på nye helikoptre
Laseren som sitter i det stabiliserte hodet peker ned på sjøen og estimerer bølgehøyde slik at missilet kan fly like over overflaten selv i stor sjø, uten å havne i vannet. Dette kombineres med den bildedannende IR-søkeren som gjør at missilet gjenkjenner og styrer seg inn mot riktig mål og deretter tilpasser brannrør («fuze»), treffpunkt og manøvrering/taktikk til det aktuelle målet.
Det er greit å ha med seg at NSM ikke bare er et Kongsberg-produkt. Det er tuftet på en stor norsk missilarv og er utviklet av Kongsberg og Forsvarets forskningsinstitutt i samarbeid med Sjøforsvaret. Det er ikke rent få som har deltatt i utviklingen av dette missilet og dens forgjengere i rundt 60 år med trekantsamarbeid.
Generelt sett er søkeren noe av det viktigste på et missil, og utviklingen av dagens NSM kan spores tilbake til 1986 og prosjektet som het «ny pingvin-søker». Etter kontrakten i 1996 overførte FFI kompetanse og folk til Kongsberg som tok videre utvikling av søkeren og ferdigstilling av missilet. FFI utviklet den infrarøde detektoren (1998-2004), øyet i raketten, mens Nammo lagde boostermotoren.
Erstatter Harpoon
US Navy er forsåvidt godt kjent med NSM. Det er ganske nøyaktig fem år siden missilet ble testskutt av dem for første gang. Dette skjedde fra USS Coronado 23. september 2014.
Senere ble det besluttet å kjøpe inn et begrenset antall NSM-missiler og tilhørende utstyr for testing, gjennom det såkalte Foreign Comparative Testing (FCT) Fase 2, noe som senere ble kansellert, trolig som følge av at den havnet i parallell med konkurransen «Over The Horizon Weapon System» (OTH WS), der altså Raytheon og Kongsberg gikk til topps i fjor.
Da dette skjedde, betegnet Raytheon-sjefen overfor Teknisk Ukeblad dette som det endelige gjennombruddet for NSM, med tanke på hvor mange Harpoon-missiler som skal pensjoneres de kommende årene.
Også den britiske marinen er i ferd med å erstatte dagens Harpoon-missiler med mer moderne presisjonsvåpen som er i stand til å angripe sjø- og landmål. I første omgang ser de etter våpen som kan fylle gapet fram til egenproduserte missiler kan fases inn, og NSM er en soleklar kandidat i konkurransen.
Japan vil bruke 900 millioner kroner på Kongsberg-missiler
